Annonse
04:00 - 24. desember 2010

Burlesk overflod

Jono El Grandes nye cd er en intens reise i viltvoksende musikalske ideer som nok står i gjeld til Frank Zappa, men også i høy grad på egne ben.

Nye trekk: Jono El Grande er en mann med for mange musikalske ideer til at halvparten kan få plass på en cd. Foto: Sara Johannessen/Scanpix
Annonse

Historien truer med å gjenta seg. I 2006 utga Panzerpappa et av tidenes mest velartikulerte og helstøpte norske prog-album (Koralrevens klagesang), uten at så mye som en krusning kunne registreres i landets musikkoffentlighet. Nå gjelder det å unngå at Jono El Grande skal lide samme skjebne med høstens utgivelse Phantom Stimulance.

Hr. Grande er trolig best kjent som den noe surrealistisk anlagte vennen til kongens svigersønn. La det derfor først som sist være brakt på det rene at mannen er en begavet arrangør, en glimrende gitarist og en mann med altfor mange musikalske ideer til at halvparten kan få plass på en cd. (Gi den mannen et stipend!)

Zappa. Musikken på Phantom Stimulance er rik og variert, og spenner fra sjangeren Farmers Market gjorde kjent som speedbalkanboogie til relativt streit instrumentalrock, ortodoks prog (kjennetegnet ved hyppige taktskifter, ubestemmelige tonearter og uvanlige instrumenter av typen sag) og en del mer viltvoksende stoff som er vanskelig å klassifisere som noe annet enn hardtslående avantgarderock. Med seg har gitaristen Grande et særdeles kompetent ensemble bestående av blåsere, tangenter, sag og rytmeseksjon.

ALLEREDE ABONNENT?
Kjøp abonnement
Inntil 40 % rabatt
Hold deg oppdatert på politikk, kultur og forskning. Du får alt stoffet som er i papiravisen, egne saker kun på nett, eAvis og hele arkivet med over 50 000 artikler.
Annonse

Mest lest

Siste

«Hun setter seg på beaten, og eier den.»