Annonse
04:00 - 28. mai 2010

Annerledesland

Årets gullpalmevinner i Cannes viser at det er fullt mulig å være ufattelig rar, kunstnerisk ambisiøs og usedvanlig underholdende – på en gang.

Absurd: Den aldrende Boonmee sliter med en dødelig nyresykdom, og som om ikke det var nok blir han hjemsøkt av en gigantisk ape som viser seg å være hans sønn.
Annonse

Man trenger ikke se stort mer enn den krøkkete tittelen for å ane at thailandske Uncle Boonmee Who Can Recall His Past Lives er noe litt utenom det vanlige. Men tviler du fremdeles på filmens eiendommelighet, bruker ikke regissør Apichatpong Weerasethakul mer enn noen minutter på å få deg til å lure på hva du sitter og titter på: en vannbøffel sliter seg fri fra treet den er tjoret fast til, og traver målbevisst (og så fornøyd som en bøffel kan være) innover i den mørke jungelen. Til slutt stopper den, puster tungt, og ser som forhekset fremover. Slik står den en god stund, før den blir funnet og dratt tilbake til gards av eieren. Hva var det som holdt dyrets oppmerksomhet? I skumringen bak noen palmer skimter vi to lysende røde øyne på et slags apeaktig vesen. Tonen (uhyggelig, absurd, komisk) i filmen er ettertrykkelig satt.

Det ble jevnt over omtalt som en overraskelse at denne merkelige filmen, om en eldre mann som blir overrumplet av deler av sin avdøde familie når han ligger på dødsleiet, dro hjem med den gjeveste prisen fra Cannes. Men hvis kompromissløshet, originalitet og en evne til å bringe filmmediet i nye retninger er viktige kriterier, ja da er Weerasethakuls underlige lille epos en svært verdig vinner. Den thailandske regissøren er heller ingen ukjent herremann på Croisetten. 39-åringen har vist tre av sine fem spillefilmer i Cannes, og vunnet både hovedprisen i sideprogrammet Un Certain Regard og juryprisen (en slags andreplass) i hovedkonkurransen. Slik sett var det nærmest på sin plass at den asiatiske auteuren fikk med seg et gyllent palmeblad denne gangen.

Animasjon. Filmens klassiske konvensjoner blir alltid stemoderlig behandlet av Weerasethakul. Tid, virkelighetsplan og logisk-realistiske sammenhenger blandes sammen eller forsvinner ut av filmene hans fullstendig. I Syndromes and a Century (2006) fortelles den samme historien to ganger, bare i to forskjellige tider og på to forskjellige steder. Tropical Malady (2004) er også delt i to, der den ene er en kjærlighetshistorie mellom to mannlige soldater. I den andre delen tar elskerne rollen som henholdsvis jeger og bytte i en filmatisering av et sagn om et tigeraktig monster som blir jaktet på (eller omvendt) av en soldat. Uncle Boonmee … forholder seg også til denne buddhistiske tradisjonen om å se på dyr som besjelet av mennesker gjennom reinkarnasjon: Mens den aldrende Boonmee sliter med en dødelig nyresykdom, blir han blant annet hjemsøkt av sin forsvunne sønn, omformet til en slags gigantisk ape (at han minner om Chewbacca fra Star Wars er neppe tilfeldig; Weerasethakul er en svoren sci-fi-fan).

Lese mer?

ALLEREDE ABONNENT?
ABONNEMENT
Fra kr 39,-
per uke ved kjøp
av 12 mnd abonnement
Hold deg oppdatert på politikk, kultur og forskning. Du får alt stoffet som er i papiravisen, egne saker kun på nett, eAvis og hele arkivet med over 50 000 artikler.
Annonse

Mest lest

Les om hvordan vi behandler dine personopplysninger

Vi anbefaler deg å lese personvernerklæringen og sette deg inn i hvordan vi behandler dine opplysninger. Den vil gi deg bedre oversikt over og kontroll på hva som brukes og lagres av dine persondata. Du finner all informasjon her.

Mer fra Kultur