Annonse
04:00 - 11. desember 2009

Ta dem, svina!

I boken sin oppfylte Tore Rem alle de krav man kan stille til en vitenskapelig biografi. I den påfølgende debatten ble han lokket ut på glattisen.

Illustrasjon: Marvin Hallleraker
Annonse

Noen ganger binder debattene sine deltagere og feier dem med seg i retninger som ingen har forutsett. Der hvor det utkjempes imaginære åndskamper, blir uttrykkene og beskyldningene ofte temmelig folkelige, blodskutte og fresende. En av de større debattene i høst ble utløst av første bind av Tore Rems solide biografi om Jens Bjørneboe. Boken har jeg uttalt meg rosende om (Dagbladet 10/9), og jeg fastholder hvert ord. Jeg var imponert over arbeidsinnsatsen og de nye innblikkene i tidshistorien, men satte til sist et forsiktig spørsmålstegn ved Rems forståelse av antroposofien. Det han hadde å si om tanke- og troslivet til Bjørneboes okkulte venner, ble liksom for firkantet og teoretisk. Temperaturen i debatten som fulgte, ble likevel overraskende høy. Morgenbladet har samlet en bunke med innlegg fra striden som raste i flere norske aviser i september og oktober, og bedt meg gi et riss av viktige tendenser i bokens første resepsjonshistorie. Det faller meg ikke lett, fordi jeg kjenner de fleste involverte og regner flere av dem som venner. Å gjøre seg til uvenner med alle er likevel en form for objektivitet – for å gjøre en dyd av nødvendighet.

Erik Bjerck Hagen gir boken en god og balansert anmeldelse i Morgenbladet 11/9, men gjør ikke noe stort nummer av Bjørneboes antroposofi. Han legger merke til Tore Rems lett ironiske omgang med de antroposofiske trosforestillingene: «Ingen vil bli antroposof av å lese denne biografien.» Han ser også klart at Rems bilde av antroposofenes fremmedhet overfor 17. mai-Norge under og etter krigen vil kunne avføde en debatt. Arild Linneberg roste Rem i Klassekampen (12/9) for hans nøkternhet, men kalte for egen regning antroposofene «sjarlataner» og snakket om deres «affinitet til nazismen». Allerede her gikk han et freidig skritt lenger enn Tore Rem gjør i boken. Olav Christensen sparket tilbake på Tore Rem i Dagbladet 16/9, som om Rem ville angripe antroposofien med sin karaktertegning av Bjørneboe. Selv leste Christensen Bjørneboe som en reinkarnasjon av Wergeland og Nansen. Intet mindre. Møtet mellom forskeren og den fromme var illevarslende. Christensen nektet å ta inn over seg det nye, noe mer blandede bildet som Rem hadde skaffet til veie på vanlig, dokumentarisk vis.

I Aftenposten 17/9 forsvarte så Therese Bjørneboe sin far, uten å forskjønne bildet av ham. Hun reagerte på det hun oppfattet som Rems nazi-beskyldninger mot det antroposofiske miljøet. På dette tidspunktet var det faktisk bare Linneberg som hadde sagt noe som lignet akkurat det. Linneberg ville derfor ha vært en mer treffende adressat her enn Rem selv. Så smeller Kaj Skagen til i Dag og Tid 18/9. Han leser biografien som et tvers igjennom perfid og ondsinnet angrep på Jens Bjørneboe. Innlegget er flott skrevet, men overdriver sterkt uoverensstemmelsene med Rem, og gir inntrykk av at dette var forskning Skagen kunne greie seg foruten. Skagen tar ikke hensyn til den nye viten som Rem har skaffet til veie. Han oppfatter Rems forsiktige og lett ironiske penn som et mobberedskap. Skagen ser underfundige fordømmelser av den biograferte der hvor ingen andre kunne finne det i selve bokteksten.

Lese mer?

— Prøv Morgenbladet —
Det er
ettertanken
som teller
Inntil 30% rabatt
Bestill her
Annonse

Les om hvordan vi behandler dine personopplysninger

Vi anbefaler deg å lese personvernerklæringen og sette deg inn i hvordan vi behandler dine opplysninger. Den vil gi deg bedre oversikt over og kontroll på hva som brukes og lagres av dine persondata. Du finner all informasjon her.