Annonse
04:00 - 24. desember 2009

Skyldens tid

Det skal mer til enn hvite armbånd for å holde menneskene uskyldsrene i Michael Hanekes suverene historiske drama.

Kuet: Nederst i hierarkiet er de underkuede bøndene, barna og kvinnene; de som skal gjøre som de blir fortalt, og ellers ikke ytre seg med mindre de blir spurt. Foto: Filmweb
Annonse

«Jeg tror jeg er nødt til å fortelle om de merkelige hendelsene som skjedde i landsbyen vår. Kanskje kan de kaste lys over ting som rammet oss senere i dette landet,» grunner den aldrende fortelleren i Michael Hanekes nye film Det hvite båndet. Som ung var han lærer i en liten landsby i Nord-Tyskland rett før første verdenskrig. Nå mimrer han om sine erfaringer derfra.

Som i Skjult (2005) har Haneke valgt en detektivstruktur for fortellingen, men den prisvinnende regissøren stiller som vanlig langt flere spørsmål enn han er interessert i å besvare. Nysgjerrigheten hans er omvendt proporsjonal med graden av bombastiskhet. Den har det med å våkne når gode forklaringer er som vanskeligst å finne.

Imens viser østerrikeren – på sitt skremmende presise vis – hvordan en kombinasjon av underdanighet, autoritetstro, menneskefiendtlig pietisme og flokkmentalitet kan gjøre livet i en liten landsby riktig så ubehagelig. Så kan man diskutere i hvilken grad disse realitetene kan forklare senere grusomheter i tysk historie. Men det er ikke tilfeldig at barna i filmen er født rundt forrige århundreskifte, i likhet med en dominerende del av det kommende tyske nazilederskapet.

ALLEREDE ABONNENT?
Inntil 40 % rabatt
Hold deg oppdatert på politikk, kultur og forskning. Du får alt stoffet som er i papiravisen, egne saker kun på nett, eAvis og hele arkivet med over 50 000 artikler.
Annonse