Annonse
04:00 - 02. oktober 2009

Praktisk virkelighet

Jo, nå må vi kalle en spade for en spade. Selv idéhistorieprofessor Espen Schaanning grøsser over henvisninger til «diskursanalyse». Men han har fortsatt Michel Foucault ved sin side.

Ikke alltid like klart: Det er helt greit å bruke ord som «diskursanalyse» når man vet hva man snakker om, sier professor Espen Schaanning, men tilføyer at Foucaults begreper i mange tilfeller blir ren pynt. Her sammen med hunden Diva.
Annonse

De dulles med, de degges for og får puter sydd under armene. Hvem? De giddalause vel. Og avvikerne, de kriminelle. Og innvandrerne. Og skoleelevene. De skal forstås i hjel, mens samfunnet liksom har skylda. Apropos vår oppfatning av spader. Eller av forbrytelse og straff: Michel Foucault, en innfløkt filosof som i en betagende språkføring har sivet inn i mange fag og profesjoner og preget dem med minst to innsikter: 1) Måten vi tenker og snakker om tingene på konstruerer selv den virkelighet vi er opptatt av å studere. Derfor er det om å gjøre å forstå bakgrunnen for hvordan vi har kommet til å tenke som vi tenker, for derved kanskje å kunne tenke og snakke og gjøre annerledes. 2) Kunnskap er makt, og vitenskap fungerer undertrykkende, den brukes til disiplinering og normalisering.

Hvordan er konjunkturene i Foucault-formidlingen om dagen?

Fasthet. «Problemet med å diskutere med konstruktivister er at det aldri er noe fast punkt,» sukket Asle Toje, forsker ved Handelshøyskolen BI, i et intervju med Morgenbladet i sommer.

ALLEREDE ABONNENT?
Kjøp abonnement
Inntil 40 % rabatt
Hold deg oppdatert på politikk, kultur og forskning. Du får alt stoffet som er i papiravisen, egne saker kun på nett, eAvis og hele arkivet med over 50 000 artikler.
Annonse

«Hun setter seg på beaten, og eier den.»