Annonse
04:00 - 25. september 2009

Ligeti i vinden

Hårfin balanse mellom spetakkel og prestasjon i dekadent oppsetning av Ligetis Le Grand Macabre.

Absurd: György Ligetis opera Le Grand Macabre settes i gang med film av en fyldig kvinne, fråtsende i fastfood. Foto: La Fura dels Baus
Annonse

«Spit or kiss?» spør Mescalina truende. «Rather the spit!» hviner en panikkslagen Astradamors, spilt av den norske bassen Frode Olsen. Han opptrer for tiden i György Ligetis Le Grand Macabre (1977, revidert i 1996) ved English National Opera i London. Den kontroversielle forestillingen er produsert av den katalanske teatergruppen La Fura dels Baus, ledet av Alex Ollé og Valentina Carrasco. Storstilte visuelle virkemidler er et kjennetegn for La Fura, som klart bringer noe nytt inn i operahuset. Oppsetningen har forsterket interessen for Ligeti, som døde i 2006, og som her viser et talent for komisk timing med sin mørke, småfrekke satire.

Urbant vanvidd. Operaen settes i gang med film av en fyldig kvinne, fråtsende i fastfood. Bilhorn-ouverturen akkompagnerer scenen. Fanfaren låter som et urbant vanvidd, og gir en forsmak på operaens underliggende tematikk – det komiske og absurde ved hverdagslivets stress og mas. Den nakne damen på skjermen får et anfall, bildet forsvinner og hun blir erstattet av den samme karakteren i form av en gigantisk fiberglassdukke som fyller hele scenen, naken og frosset i et skrekkslagent uttrykk. Hun er operaens primadonna, et konstant blikkfang der hun vris og vendes rundt, pyntet med prosjekterte filmeffekter. Sangerne entrer scenen fra hennes forskjellige kroppsåpninger. Dramatiske musikalske effekter, vidspente fraser og elementer av Ligetis karakteristiske klangflater følger på, avbrutt av små hilsener til Monteverdi og Mozart.

Fantasiland. Ligetis storverk er blitt satt opp 33 ganger, noe som gjør dette til en av de mest suksessrike operaer skrevet i nyere tid. Den aktuelle produksjonen har besøkt Roma og Brussel, og skal videre til Barcelona, Torino og Adelaide. Hva er det som appellerer så sterkt? Historien er plassert i Ligetis fantasiland Breughelland, et grådig og korrupt sted inspirert av maleriene til Bosch og Breughel. Librettoen av Ligeti og Michael Meschke er adaptert fra teaterstykket La Balade du Grand Macabre av Michel De Ghelderode.

Lese mer?

— Prøv Morgenbladet —
Det er
ettertanken
som teller
Inntil 30% rabatt
Bestill her
Annonse

Mest lest

Les om hvordan vi behandler dine personopplysninger

Vi anbefaler deg å lese personvernerklæringen og sette deg inn i hvordan vi behandler dine opplysninger. Den vil gi deg bedre oversikt over og kontroll på hva som brukes og lagres av dine persondata. Du finner all informasjon her.

Mer fra Kultur