Annonse
04:00 - 23. januar 2009

Ikke til å bli klok på

Animal Collective er mer hypnotiske enn noen gang.

Illusorisk: Animal Collective luller lytteren inn i transe på sin nye plate.
Annonse

Siden jeg hørte Animal Collective første gang har bandet holdt hodet mitt i gang: Hva er dette? Er det bra? Liker jeg det? All denne romklangen, dette anmassende lydbildet, de anmassende låtene, stresset … Friskheten til Animal Collective har alltid appellert til meg, helt klart, men hvorvidt bandet har maktet å trenge seg inn under huden min, som det heter, har vært den store gåten. Derfor var jeg ekstra spent da jeg plukket opp deres siste plate, Merriweather Post Pavilion.

Kontinuitet og brudd. Når det gjelder romklangen er Animal Collective mer ekstreme enn noen gang, og den, sammen med den flerstemmige vokalen, bidrar til at du mister persepsjonen av tid og rom, samtidig som den detaljrike og gjentagelseshissige produksjonen hakker deg i hjernebarken. Oppsummert: Merriweather Post Pavilion er enda mer hypnotisk enn man er vant til fra New York-bandet. Animal Collective luller deg inn i transe, inn i sin egen anmassende transe. At illustrasjonen på plateomslaget er en hypnotisk optisk illusjon, manifesterer det hele.

Låtstrukturene må ta sin del av skylden for hypnosen: Man får følelsen av at låtene er uendelige, at de går i sykluser. Istedenfor hyppige og markante akkordskifter, lar Animal Collective et eller annet elektro-riff danne grunnmuren mens gjengen fremfører sine flerstemmige melodier på toppen. «Bluish» trasker eksempelvis av gårde i det samme harmoniske universet, og man må konsentrere seg for å merke når refrenget tar over, men det er helt greit, for jeg er på et godt sted: «Pulling me into another dream/ A lucid dream.»

ALLEREDE ABONNENT?
Begrenset sommertilbud
Inntil 50 % rabatt
Hold deg oppdatert på politikk, kultur og forskning. Du får alt stoffet som er i papiravisen, egne saker kun på nett, eAvis og hele arkivet med over 50 000 artikler.
Annonse

Mest lest

Siste