Annonse
04:00 - 16. januar 2009

Fra salong til grammofon

Uten huskonsertene ville musikkhistorien sett helt annerledes ut.

Borgerlig: Huskonsert i Adolf Friedrich Erdmann von Menzels versjon: Fløytespilleren (1850-52).
Annonse

Frem til slutten av 1700-tallet var musikkfremføringer noe som foregikk innenfor kirkens eller adelens institusjonelle rammer. Men da borgerskapet utviklet sin egen kulturelle og økonomiske sfære mot slutten av århundret, vokste det samtidig frem en særegen borgerlig musikksmak, med den private konserten som tilhørende fremføringsform. Huskonserter skulle forbli den viktigste arenaen for musisering helt frem til grammofonindustriens fremvekst på begynnelsen av 1900-tallet.

I utgangspunktet var arrangementene en måte å etterligne adelens selvgratulerende konserter på, men forflytningen fra hoff til private stuer fikk uventede musikkhistoriske konsekvenser.

– Fremføringene flyttet seg fra adelens kjølige, storslåtte saler til intime rom fulle av mahognimøbler og tunge gobeliner. Parallelt vokste det frem nye og mer intime musikalske sjangre. Hele lied- og romansetradisjonen hører for eksempel hjemme innenfor rammene av huskonserten, sier Erling E. Guldbrandsen, professor i musikkvitenskap ved Universitetet i Oslo og musikkskribent i Morgenbladet. Han trekker også frem strykekvartetten som en viktig borgerlig sjanger, selv om den opprinnelig oppsto innenfor en adelig kontekst.

ALLEREDE ABONNENT?
Inntil 40 % rabatt
Hold deg oppdatert på politikk, kultur og forskning. Du får alt stoffet som er i papiravisen, egne saker kun på nett, eAvis og hele arkivet med over 50 000 artikler.
Annonse