Den myke terror

Det er ikke den demoniske kvinnen, men den humanistisk innstilte mannen som er Antikrist i Lars von Triers siste film.

Av Lars Risan

Annonse

Jeg går inn på Klingenberg kino for å se Lars von Triers film Antichrist. På vei inn blir jeg irritert over at Oslo Kino har prydet filmplakaten med Kjetil Lismoens trøtte kritikk av filmen i Aftenposten 19. mai. Det er greit nok at kinoen advarer mot ekstrem vold, men hvorfor henger de opp det følgende utsnittet fra Aftenpostens anmeldelse?

Von Trier har hevdet at Antichrist er det nærmeste han har kommet et skrik på film. Men mer enn et skrik som gjennomsyrer hele kunstverket, slik Munchs skrik gjør det, består filmen av bruddstykker av motiver som er ment å framkalle eller symbolisere frykt. Spørsmålet er om disse løsrevne bildene utgjør en meningsfull helhet.

Jeg kommer ut fra kinoen etter to timer med Antichrist, og er beveget, rørt og helt utslitt. Nå synes jeg Aftenpostens anmeldelse er mer enn trøtt, den er skikkelig dårlig, og jeg er forbannet på Oslo Kino som på denne måten snakker folk fra å se filmen. Men altså, nok om Oslo Kino og litt mer om Aftenpostens kritikk. Det dummeste med anmeldelsen er ikke utsnittet Oslo Kino har limt på veggen, men følgende:

ALLEREDE ABONNENT?

LOGG INN

Inntil 40 % rabatt

Hold deg oppdatert på politikk, kultur og forskning. Du får alt stoffet som er i papiravisen, egne saker kun på nett, eAvis og hele arkivet med over 50 000 artikler.

Bestill her