Annonse
04:00 - 31. oktober 2008

Upresis realisme

Det er problematisk å snakke om realisme i kunsten i dag. Realistisk? I forhold til hva?

Hverdagsobjekter: Siri Berqvams Tomgods består av strikkede versjoner av hermetikkbokser.
Annonse

I pressemeldingen til «Real – Ung norsk realisme» står det at utstillingen viser «en ny generasjon av norske kunstnere som arbeider innenfor et realistisk formspråk». Samme sted står det også at det ikke lenger finnes noen felles front mot modernismen og at de samlende, «store ideologiene» ikke finnes lenger.

Ja vel? Dette er ganske tåkefull, og en smule floskelaktig, tale. For det første er en realistisk fremstilling underordnet hva slags idéinnhold kunstneren opererer med og hvilken sammenheng verket presenteres i. Og dette med «store fortellinger» har stått på repeat så lenge at båndet er slitt ut.

Grovmasket. Utstillingen preges av samme slapphet: Den er for vid, det er fristende å kalle den en ren akkumulasjon av verker hvor den eneste fellesnevner er nevnte «realisme». At det kuratoriske grepet som er tatt er altfor grovmasket forhindrer likevel at det er en grunnleggende sympatisk impuls å spore. I mengden av konseptualismer, appropriasjonskunst og forskjellige postrelasjonelle prosjekter som sirkulerer i norsk kunst er det noe forfriskende med kunst hvor det håndverksmessige står i sentrum: hvor kunstneren bruker månedsvis på en tegning eller et maleri av en bie eller en hest. Men uansett hvor sympatisk man måtte stille seg til en slik fornektelse, om vi da skal kalle den det, må strammere presentasjonsgrep til enn på Real for at den skal kunne komme til sin rett.

ALLEREDE ABONNENT?
Kjøp abonnement
Inntil 40 % rabatt
ved kjøp av abonnement
Hold deg oppdatert på politikk, kultur og forskning. Du får alt stoffet som er i papiravisen, egne saker kun på nett, eAvis og hele arkivet med over 50 000 artikler.
Annonse

Mest lest