Annonse
04:00 - 04. januar 2008

Progressive Pan

Knut Hamsuns roman kan forstås som et fremskrittsrettet verk, med brodd mot nostalgisk naturromantikk.

Nætterne var meget lyse: Pans latter er rettet mot dem som naivt mener at det finnes noe slikt som en utvei i den regressive naturdrømmen, skriver essayforfatterne. Her Lasse Kolsrud og Sofie Gråbøl som løytnant Glahn og Edvarda i Henning Carlsens filmatisering fra 1995. Foto: Norsk Filminstitutt
Annonse

Mange har pekt på reaksjonære trekk ved Hamsuns romaner – ikke uten grunn. Men betyr dette at de ikke også kan ha progressive trekk?

Vi mener at Theodor W. Adornos filosofi kan være egnet til å belyse den sivilisasjonskritikken som er til stede i et verk som Pan (1894). Det kan virke paradoksalt: Som sentral i den såkalte Frankfurterskolen sto Adorno både før og etter krigen for en marxistisk tenkning. Vi trenger neppe å minne om Hamsuns politiske posisjon. Dertil kan det anføres at Adorno – i en fotnote til kollegaen Leo Löwenthals Hamsun-studie fra 1937 – sammenlignet Hamsun med Sibelius, og omtalte begge som representanter for reaksjonær kunst.

Likevel mener vi altså at Hamsuns Pan og Adornos filosofi med fordel kan ses i sammenheng. For er ikke en roman som Pan så kompleks at den ikke lar seg redusere til et romantisk ideal om å «vende tilbake til naturen»?

ALLEREDE ABONNENT?
Kjøp abonnement
Inntil 40 % rabatt
ved kjøp av abonnement
Hold deg oppdatert på politikk, kultur og forskning. Du får alt stoffet som er i papiravisen, egne saker kun på nett, eAvis og hele arkivet med over 50 000 artikler.
Annonse

Mest lest