Annonse
04:00 - 04. januar 2008

Progressive Pan

Knut Hamsuns roman kan forstås som et fremskrittsrettet verk, med brodd mot nostalgisk naturromantikk.

Nætterne var meget lyse: Pans latter er rettet mot dem som naivt mener at det finnes noe slikt som en utvei i den regressive naturdrømmen, skriver essayforfatterne. Her Lasse Kolsrud og Sofie Gråbøl som løytnant Glahn og Edvarda i Henning Carlsens filmatisering fra 1995. Foto: Norsk Filminstitutt
Annonse

Mange har pekt på reaksjonære trekk ved Hamsuns romaner – ikke uten grunn. Men betyr dette at de ikke også kan ha progressive trekk?

Vi mener at Theodor W. Adornos filosofi kan være egnet til å belyse den sivilisasjonskritikken som er til stede i et verk som Pan (1894). Det kan virke paradoksalt: Som sentral i den såkalte Frankfurterskolen sto Adorno både før og etter krigen for en marxistisk tenkning. Vi trenger neppe å minne om Hamsuns politiske posisjon. Dertil kan det anføres at Adorno – i en fotnote til kollegaen Leo Löwenthals Hamsun-studie fra 1937 – sammenlignet Hamsun med Sibelius, og omtalte begge som representanter for reaksjonær kunst.

Likevel mener vi altså at Hamsuns Pan og Adornos filosofi med fordel kan ses i sammenheng. For er ikke en roman som Pan så kompleks at den ikke lar seg redusere til et romantisk ideal om å «vende tilbake til naturen»?

Lese mer?

ALLEREDE ABONNENT?
ABONNEMENT
Fra kr 39,-
per uke ved kjøp
av 12 mnd abonnement
Hold deg oppdatert på politikk, kultur og forskning. Du får alt stoffet som er i papiravisen, egne saker kun på nett, eAvis og hele arkivet med over 50 000 artikler.
Annonse

Mest lest

Les om hvordan vi behandler dine personopplysninger

Vi anbefaler deg å lese personvernerklæringen og sette deg inn i hvordan vi behandler dine opplysninger. Den vil gi deg bedre oversikt over og kontroll på hva som brukes og lagres av dine persondata. Du finner all informasjon her.

Mer fra Kultur