Annonse
04:00 - 08. februar 2008

Go west

Ro­man­tik­ken og na­tur­kref­te­ne gjør opp­rør fra hver sin kant.

Les En­fants Bleu: And­rea Sunder Plass­manns vi­deo viser en se­rie bar­ne­an­sik­ter med den in­ten­si­tet bare folk un­der ti kla­rer å opp­ar­bei­de.
Annonse

Man skal da ikke ta ting for gitt, eller hva? Man skal ikke tenke slikt som at landsdelsutstillingen som form er en pussig levning fra etterkrigstiden, eller at det må gå galt et sted når man samler sammen såpass mange arbeider basert på fri innsendelse. Eller at man kan bedømme en utstilling utelukkende ved å se på katalogen – som i dette tilfellet ikke antyder at noe spesielt skjer, en rask titt på den leder til et skuldertrekk og en – feilaktig – idé om at dette er en veldig sprikende mønstring. Det hører også med til historien at denne dagen var jo Norge en naturkatastrofe – nå, det er det vel på en måte hele tiden når alt kommer til alt – og flyet tilbake fra Ålesund kunne jeg bare glemme, altså. Omtrent der begynte det å gå skikkelig galt. Men før det ble jeg faktisk litt imponert.

Romantikken tilbake. For om man ser bort fra et par kuratoriske valg som fungerer mindre godt – småsaker jeg irriterer meg over utelukkende på grunnlag av personlige preferanser, i grunnen – er denne Vestlandsutstillingen et godt eksempel på hva man kan oppnå bare man har en ambisjon. Og en plan for hvordan man skal gjennomføre den. En ganske løs plan, ja, men like fullt en plan.

Man har tatt sikte på den siste tidens bølge av antatt udistansert inderlighet – den postironiske fase vi befinner oss i – og gitt utstillingen undertittelen Om å gripe og bli grepet. Det er jo tilsynelatende et praktisk utgangspunkt, siden det faktisk, hvis man så ønsker, kan forsvare nesten hvilke valg som helst så lenge man bare ligger unna de mest kyniske postboksmodernistene og kjøleskapskonseptualistene. Men isteden virker det som om selve dette fundamentet også kontinuerlig er blitt revurdert og har fått fungere som en progressiv underdiskurs i sammenhengen. Kuratorene Øystein Hauge og Finn Eirik Modahl har med dette lagt føringer som ikke på noen måte er selvfølgelige, siden de faktisk er en del av prosessen. Og de spørsmål man har tatt utgangspunkt i er vesentlige og så avgjort til stede. «Et nytt romantisk opprør?» er bare ett av dem, men kanskje det som lettest lar seg lokalisere – både her og ellers.

Lese mer?

ALLEREDE ABONNENT?
ABONNEMENT
Fra kr 39,-
per uke ved kjøp
av 12 mnd abonnement
Hold deg oppdatert på politikk, kultur og forskning. Du får alt stoffet som er i papiravisen, egne saker kun på nett, eAvis og hele arkivet med over 50 000 artikler.
Annonse

Les om hvordan vi behandler dine personopplysninger

Vi anbefaler deg å lese personvernerklæringen og sette deg inn i hvordan vi behandler dine opplysninger. Den vil gi deg bedre oversikt over og kontroll på hva som brukes og lagres av dine persondata. Du finner all informasjon her.