Annonse
04:00 - 19. desember 2008

Epokegjørende krigsportrett

Max Manus er uendelig mye bedre enn debatten om motstandsbevegelsen.

Tidsskifte: Max Manus er epokegjørende ved at den reiser bautaen for en ung skuespillergenerasjon. Fra venstre: Gunnar Sønsteby (Knut Joner), Kolbein Lauring (Christian Rubeck) og Max Manus (Aksel Hennie). Foto: Filmkameratene/Filmweb
Annonse

Tospannet Joachim Rønning (visuell regi) og Espen Sandberg (skuespillerinstruksjon) gir oss med Max Manus en mangefasettert skildring av mann og myte, gestaltet glitrende av Aksel Hennie.

«Jeg drar ikke uten gutta,» skriker ulykkejegeren Manus, i en fortelling om mot og samhold: et slags møtepunkt mellom Ni liv og Band of Brothers. Max Manus-forfatter Thomas Nordseth-Tiller har måttet forholde seg til virkelighetens mennesker. Slik blir de ikke speilende sjablonger av hovedpersonen, noe som ellers ofte skjer i konvensjonell film om gruppedynamikk.

Både Manus’ kameratskap med Kolbein og Gregers og kjærligheten til Tikken og nasjonen åpner tårekanalene. Filmen er genuint rørende. Kong Haakon har hittil vært en konfekt for glasurgenerasjonen - men her kommer gåsehuden og gir en fortjent honnør.
 

ALLEREDE ABONNENT?
Kjøp abonnement
Inntil 40 % rabatt
ved kjøp av abonnement
Hold deg oppdatert på politikk, kultur og forskning. Du får alt stoffet som er i papiravisen, egne saker kun på nett, eAvis og hele arkivet med over 50 000 artikler.
Annonse

«Vi fikk 24 timer på å avpublisere intervjuet. Hvis ikke ville vi bli blokkert i Russland.»
«Det er lite nytt å hente og veldig retro-konservativt.»