Annonse
04:00 - 05. desember 2008

Bagatellene som startet et skred

Fluxuskunsten fra 1960- og 70-tallet kan se puslete ut, men fikk uoverskuelige historiske konsekvenser. Nå skal Nordens beste samling av fluxusverker frem i lyset igjen på Henie-Onstad Kunstsenter.

Forundringspakke: Larry Millers Orifice Flux Plugs (1974) er en av «fluxusboksene» som inngår i Henie Onstads samling. Boksene representerte en tilsynelatende tilfeldig, minimalistisk gjør-det-selv-tankegang som preget mye av fluxuskunsten. Foto: Øystein Thorvaldsen
Annonse

I en kjeller i Bærum ligger en stor samling kunstverk som lenge var fortrengt fra den tradisjonelle kunsthistorien, men som i dag regnes som inspirasjonskilde for alt fra konseptkunst til reklamebransjens event-begrep. Fluxus er avantgardebevegelsen som nektet å være en bevegelse, men som likevel forandret vår måte å tenke om kunst på.

Som så mye annet når det gjelder fluxus, er bevegelsens startpunkt litt, vel, flytende. Men la oss for systematiseringens skyld starte på New School-universitetet i New York på slutten av 1950-tallet, der musikeren og komponisten John Cage ledet et kurs i eksperimentell komposisjon. Blant tilhørerne var en rekke kunstnere som jobbet med helt andre felter enn musikk, og denne løst sammensatte gruppen av beslektede sjeler skulle danne ett av utgangspunktene for en ny type kunst, som har hatt betydelig innflytelse på det vi ser rundt oss i gallerier i dag.

Cage selv var særlig opptatt av tilfeldighetsprinsipper i komposisjon. I tillegg sirklet diskusjonen på New School rundt mer grunnleggende kunstfilosofiske spørsmål: Hva er en lyd? Hva er et verk? Og hvordan er forholdet mellom tid og musikk – mellom lyder som frembringes og andre typer hendelser i verden?

Lese mer?

ALLEREDE ABONNENT?
ABONNEMENT
Fra kr 39,-
per uke ved kjøp
av 12 mnd abonnement
Hold deg oppdatert på politikk, kultur og forskning. Du får alt stoffet som er i papiravisen, egne saker kun på nett, eAvis og hele arkivet med over 50 000 artikler.
Annonse

Les om hvordan vi behandler dine personopplysninger

Vi anbefaler deg å lese personvernerklæringen og sette deg inn i hvordan vi behandler dine opplysninger. Den vil gi deg bedre oversikt over og kontroll på hva som brukes og lagres av dine persondata. Du finner all informasjon her.

Mer fra Kultur