Annonse
04:00 - 18. april 2008

Operamint

Utsmykningen av det nye operabygget holdes i et arkitektonisk jerngrep av Snøhetta.

Ornamentikk: Olafur Eliassons The Other Wall (til venstre og nede til høyre) spiller på operabyggets isbremetaforikk. Kunstnerduoen Løvaas og Wagles dekorasjon av scenetårnet henter inspirasjon fra tekstilkunsten (midten og øverst til høyre).Alle foto: Jens Sølvberg
Annonse

Begeistringen over åpningen av det hvite operabygget i Bjørvika er på sett og vis ikke til å undre seg over. Et veritabelt historisk øyeblikk, om vi forstår offentligheten rett. Og denne monumentalbygningen er fantastisk, med sitt skrånende tak og sin tette relasjon til Oslofjorden.

Arkitektkontoret Snøhetta er blitt berømmet for prosjektets enhetlige tankegang, hvor alt - også utsmykningsprosjektene - henger på greip visuelt sett. Også mottagelsen disse prosjektene vært samstemt positiv, men hvor tilfredsstillende er egentlig forholdet mellom kunst og arkitektur i det nye operabygget? Selve operabygget har umiskjennelige skulpturelle kvaliteter, men hvilke kunstneriske uttrykk er det i stand til å romme - og hva kan eventuelt disse tilføre?
 

Lemfeldig. Under en presentasjon av kunstverkene forleden lot Snøhettas Kjetil T. Thorsen det skinne igjennom at den arkitektoniske visjonen, i all sin fortreffelighet, gjennomsyrer samtlige detaljer. Utsmykningsprosjektene ble ullent og ikke så rent lite pompøst beskrevet, og kunstnerne noe lemfeldig kreditert.

ALLEREDE ABONNENT?
Inntil 40 % rabatt
Hold deg oppdatert på politikk, kultur og forskning. Du får alt stoffet som er i papiravisen, egne saker kun på nett, eAvis og hele arkivet med over 50 000 artikler.
Annonse