Annonse
04:00 - 23. mars 2007

Naken, blind og innsmurt i dritt

En kortfattet innføring i John Duncans kunstnerskap.

Eksemplarisk: Konseptkunstneren John Duncan har et eksemplarisk kunstnerskap, selv om det vil ta sin tid før det blir godtatt på bred basis, mener Tommy Olsson. Foto: Thor Brødreskift
Annonse

Det står en gråhåret 54-årig mann i svarte klær på Landmark i Bergen og styrer kontrollbordet for et eskalerende lydlandskap. En like behagelig som ubehagelig støy. Noe man kanskje kunne kalle for audioarkitektur, om det ikke hadde vært for at den definisjonen er så forbannet usexy.

For det vi hører er i grunnen ganske opphissende, som det alltid er når man har en mistanke om at man blir manipulert i høyere grad enn man egentlig hadde regnet med. En mistanke som i dette tilfellet bunner i at det øyeblikkelig står klart for en at denne mannen kan sine lydfrekvenser ganske godt – i de første fem minuttene har jeg pendlet mellom slike typiske emosjonelle ytterpunkter som akutt panikkangst og en svulmende ereksjon. En utslitt venninne takler det dårlig og begynner å gråte. Og jeg ser folk klappe sammen fullstendig og ganske enkelt sovne på de 45 minuttene det tar.

Kompromissløs impuls. Og hvis man ikke vet noe om denne mannen, er det fort gjort å tenke: “Ja, ja, disse lydkunstnerne og deres evige ambience”, og la hele seansen gå i glemmeboken. Men vet man det aller minste, blir de mørke partiene vesentlig mørkere.

Lese mer?

ALLEREDE ABONNENT?
ABONNEMENT
Fra kr 39,-
per uke ved kjøp
av 12 mnd abonnement
Hold deg oppdatert på politikk, kultur og forskning. Du får alt stoffet som er i papiravisen, egne saker kun på nett, eAvis og hele arkivet med over 50 000 artikler.
Annonse

Les om hvordan vi behandler dine personopplysninger

Vi anbefaler deg å lese personvernerklæringen og sette deg inn i hvordan vi behandler dine opplysninger. Den vil gi deg bedre oversikt over og kontroll på hva som brukes og lagres av dine persondata. Du finner all informasjon her.