Annonse
04:00 - 13. april 2007

Museumsrevolusjon i Paris

Museet Quai Branly er president Jacques Chiracs forsøk på å gi sin presidenttid en symbolsk retning. Flere store prosjekter har revolusjonert den parisiske museumsparken.

Fargesterkt: Tankene går i retning containerhavn samtidig som fargene assosierer til en fargeskala som er vanlig i urbefolkningers kunst.
Annonse

I en kommentar til Opera-saken i Oslo skrev Morgenbladet nylig at byutvikling dessverre styres best av diktatorer, konger og andre ledere med frie hender. Paris motbeviser dette. Europas største by er også hovedstaden i Europas eldste demokrati, styrt med alminnelig stemmerett siden 1871 (i Norge fikk arbeidsfolk først stemmerett i 1898). Også i Paris krangler statlige og kommunale myndigheter om utbygging og finansiering.

Den siste store tilveksten i kultursektoren, museet for ikke-vestlig kunst på Quai Branly ved Eiffeltårnet, har overtatt tomten til et Mitterrand-prosjekt som havarerte på grunn av pengemangel og motstand fra daværende ordfører i Paris, Jacques Chirac. Quai Branly er likevel nok et eksempel på parisernes imponerende evne til å reise nye kulturbygg og fornye byen. Demokratiet er selvsagt ikke et problem når det gjelder byutvikling. Det sentrale er kvaliteten på den offentlige debatten, samt evnen til å treffe en beslutning og til å gjennomføre den.

 

ALLEREDE ABONNENT?
Kjøp abonnement
Inntil 40 % rabatt
ved kjøp av abonnement
Hold deg oppdatert på politikk, kultur og forskning. Du får alt stoffet som er i papiravisen, egne saker kun på nett, eAvis og hele arkivet med over 50 000 artikler.
Annonse

«Dette handler i stor grad om det kulturelle og historiske grunnfjellet, med bygdedyr og jantelov.»