Annonse
04:00 - 30. november 2007

Den folkelige eliten

Kul­tur be­tyr lite for de rike og høyt ut­dan­ne­des selv­for­stå­el­se, iføl­ge en ny un­der­sø­kel­se.

Illustrasjon: Motorfinger
Annonse

Er det slik at den høyt utdannede middelklassen setter standarden for hva som er anerkjent kultur, og ser ned på den folkelige smaken? Nei, sier tre sosiologer som arbeider med et prosjekt på temaet.

Hvorfor møtes Ingrid Schulerud med bøtter av kritikk når hun snakker om Arne Jacobsen-stoler? Hvorfor blir Dagens Næringslivs fredagsbilag D2 sablet ned som kaldt og snobbete når de skriver om luksus? Hvorfor møtes en litteraturviter med store mengder kritikk når han kritiserer Anne B. Ragde?

Ifølge sosiologene Rune Sakslind, Ove Skarpenes og Roger Ivan Hestholm, som arbeider med prosjektet «Kunnskap og kultur i den øvre middelklassen i Norge», er det fordi den folkelige kulturen står ualminnelig sterkt i Norge – så sterkt at vi ikke kan snakke om en kulturelite med makt til å definere hva som er god og hva som er dårlig kultur. Den øvre middelklassen er heller ikke opptatt av å bruke kulturelle symboler for å markere sin status. Som Skarpenes spør: «Er det slik at den høyt utdannede middelklassen bruker kulturell dannelse som et viktig middel i konstruksjonen av egen identitet og som et middel i å trekke symbolske grenser (distinksjoner) overfor andre grupper i samfunnet? Våre data tyder ikke på det.»

Lese mer?

ALLEREDE ABONNENT?
ABONNEMENT
Fra kr 39,-
per uke ved kjøp
av 12 mnd abonnement
Hold deg oppdatert på politikk, kultur og forskning. Du får alt stoffet som er i papiravisen, egne saker kun på nett, eAvis og hele arkivet med over 50 000 artikler.
Annonse

Mer fra Kultur