Annonse
04:00 - 19. oktober 2007

Boar­ding

Es­pen Dietrichsons kunst er som en le­ke­bu­tikk for voks­ne.

På vin­ge­ne: Es­pen Dietrichsons Yellow Sculpture #1 (2005).Foto: An­ders Val­de
Annonse

Noe av det første man reflekterer over når man beveger seg gjennom Espen Dietrichsons utstilling på Bomuldsfabrikken i Arendal, er dette med at noen bestandig må bygge noe. Liksom av en ubendig indre trang. Det ligger der som en slags underdiskurs, denne euforiske innsikten at man faktisk kan bygge hva som helst. Og at man kan gjøre det i valgfritt materiale. En slags gutteromsinnsikt, i grunnen, noe som ettertrykkelig understrekes her, siden denne utstillingen dreier seg – nesten urovekkende mye – om biler og fly, ofte i en klar gul farge.

Litt som en lekebutikk for voksne, bare en tanke mer forskrudd og materialfetisjistisk (mye gummi og speil her, for eksempel). Og kanskje det mest morsomme av alt: som oftest helt dysfunksjonelt utenfor den gitte situasjonen – du kan for eksempel ikke reise noe sted med et kjøretøy der hjulene er montert i motstridende retninger.

Noen ting her er i tillegg så ømtålige at du er redd de skal knekke bare du ser på dem. Det som kalles et papirfly – det ligner mer på en papir-zeppelin, spør du meg – er plassert i en beskyttende boks og virker så skjørt at det nesten bare må bli liggende der, hvis man ikke plukker det opp veldig varsomt og forsiktig.

ALLEREDE ABONNENT?
Inntil 40 % rabatt
Hold deg oppdatert på politikk, kultur og forskning. Du får alt stoffet som er i papiravisen, egne saker kun på nett, eAvis og hele arkivet med over 50 000 artikler.
Annonse