Annonse
04:00 - 07. desember 2007

Used­van­lig stormannsgalskap

Pier­re Bou­lez gjør det verdt å re­vur­de­re Mahlers åt­ten­de sym­fo­ni.

Annonse

Gustav Mahler er musikkhistoriens største symfoniker. Konkret betyr det to ting. Han var en mester i å bygge et musikalsk drama og han hadde en fargepalett som åpnet lytterens oppmerksomhet og holdt den fast ved musikken.

I sin samtid var han mest kjent som operadirigent, komposisjon var noe han viet seg til i feriene. Det var helt sikkert den praktiske erfaringen med scene- og orkesterkunst som fikk ham til å forene drama og orkestral tenkning i det korpus av mesterverk vi kaller hans ni symfonier. Vi ser også hvordan operakunsten grep inn i musikken gjennom at fire av symfoniene inneholder sang.

Vi er de tusener. Den symfonien som oftest brukes i innføringer om Mahler er den åttende, De tuseners symfoni. Tilnavnet kom av at det var over tusen medvirkende på urfremføringen, noe som inkluderer et grotesk stort orkester, guttekor og to blandede kor. Like gjerne som å kalle verket for en symfoni kunne vi kalle det for en symfonisk kantate til tekst av den latinske hymnen «Veni, creator spiritus» og utdrag fra annen del av Goethes Faust, noe som er en svært uvanlig kombinasjon av tekster.

Annonse

Les om hvordan vi behandler dine personopplysninger

Vi anbefaler deg å lese personvernerklæringen og sette deg inn i hvordan vi behandler dine opplysninger. Den vil gi deg bedre oversikt over og kontroll på hva som brukes og lagres av dine persondata. Du finner all informasjon her.

Mer fra Kultur