Annonse
04:00 - 07. april 2006

Majestetisk klang

Herre, hersker og herlighet – og lidelse, fornedrelse og død. Bachs Johannespasjon ser begge aspekter ved Kristus-figuren under ett.

Johann Sebastian Bach: Johannesevangeliet ser ikke fornedrelsen bare som en fase på veien mot forherligelsen, den ser herlighetsglansen også i fornedrelsen, slik ingen annen kjent tekst fra denne tiden gjør det, skriver Ove Kr. Sundberg.
Annonse

Det var til langfredagsvesperen i Nikolaikirken 7. april 1724 at Bach – etter snaut ett års virke i Leipzig – skapte sin mektige musikalske utlegning av Johannesevangeliets pasjonsberetning. Denne Bachs tidligste pasjonsmusikk ble imidlertid gjenstand for en viss revisjon allerede til fremførelsen i Thomaskirken året etter.

Nok en revisjon av Johannespasjonen fant sted rundt 1730, før verket igjen ble en smule forandret forut for oppførelsen i 1749. I all hovedsak er det imidlertid urformen fra 1724 Bach løfter frem igjen til denne siste pasjonsfremførelse, året før han sier denne verden farvel.

Når det gjelder Johannespasjonens særpreg, er dette selvsagt i noen grad gitt, i og med tekstgrunnlaget i Johannesevangeliets kapittel 18 og 19. Det bemerkelsesverdige er imidlertid at så vel de frie dikteriske innslag (arier og lignende) som utvalget av koralvers avspeiler en dyp innlevelse i den johanneiske pasjonsoppfatning.

ALLEREDE ABONNENT?
Kjøp abonnement
Inntil 50 % rabatt
Hold deg oppdatert på politikk, kultur og forskning. Du får alt stoffet som er i papiravisen, egne saker kun på nett, eAvis og hele arkivet med over 50 000 artikler.
Annonse