04:00 - 24. februar 2006

Amerikanske veiskiller

Både The New World og Good Night, and Good Luck bærer på en visjon om et frihetens og mulighetenes Amerika.

Den nye verden: Gjennom Pocahontas-myten skildrer Terrence Malick nysgjerrigheten og uskylden som preget det første møtet mellom settlerne og indianerne. Foto: Filmweb.

Hver gang den amerikanske filmskaperen Terrence Malick kommer med en film, er det en begivenhet. En medvirkende årsak er den lave produktiviteten – fem filmer på over 35 år er ikke mye. Men alle filmene gjenspeiler et ambisjonsnivå og en lyrisk sensibilitet du ikke finner maken til. Malick er kanskje den siste regissøren som forsøker å lage Den store amerikanske filmen, en “stormannsgal” ambisjon som tidligere utøvere av disiplinen ikke lenger er i stand til å forfølge (Coppola, Scorsese, Stone med flere).

Men Malick er ikke bare opptatt av tradisjonelle amerikanske besettelser, som penger, sex og spektakulær hybris. Hans visjon er like mye en unik blanding av naturbevissthet og etnografi, ja, noen ganger zoologi, der en kornåker som bøyer seg i vinden kan få større betydning for en scene enn rollefigurene som beveger seg gjennom den.

Ikke-moralistisk. Malicks filmer etterlater meg som regel i en henført tilstand, men også litt frustrert. Jeg må alltid se filmene flere ganger. Hans siste film, The New World, er intet unntak, og må være en av de vakreste filmene som er laget om de europeiske settlernes første møte med Amerika på 1600-tallet. Det er en film med alle Malicks særegenheter og irritasjonsmomenter, som for eksempel diffus voice-over og nesten dumdristig neglisjering av fortellerstruktur.

Annonse