Annonse
04:00 - 08. april 2005

Postludium for samtidskunstbegrepet

Hvordan kan kunsten kreve autonomi og samtidig leve opp til sitt ønske om å være samtidskunst?

Distansert: Tidskunsten distanserer seg fra annen nåtidskunst nettopp ved at den eksklusivt hevder å være på høyde med tiden og representere dens essens og utviklingsmuligheter. Her fra utstillingen Tegn, en stor tilbakeskuende utstilling av Jan Groth ved Museet for samtidskunst. Foto: Berit Roald/Scanpix
Annonse

Når kunsten blir samtidskunst, taler den på vegne av en overordnet virkelighet. Samsvaret mellom tiden og dens avtrykk i kulturen kommer til syne i verkets form. Det ville være en overdrivelse å si at dette gjør samtidskunsten til metafysikkens siste mohikaner.

Vi kommer imidlertid ikke forbi at gamle åndsfilosofiske paradokser ligger innbakt i selve begrepskonstruksjonen. Slik vikler samtidskunsten seg inn i samtidsknuten, der kravet om autonomi konfronteres med spørsmålet om kunsten må spille en objektiv rolle i historiens sannhetsteater.

Samtidsknuten. Bør kunsten rette seg etter tiden eller tiden etter kunsten? Vi kan trygt fastslå at problemstillingen i det minste befinner seg i en tautologisk atmosfære: Kunst blir kunst fordi den er samtidens stemme, mens tiden bare kan realisere sin samtidighet (forstå seg selv) gjennom kunsten. Mange kloke hoder har gjort gjentatte forsøk på å løse opp denne selvknyttede samtidsknuten. La oss ta en titt på noen utvalgte oppknyttingsforsøk:

Annonse

Les om hvordan vi behandler dine personopplysninger

Vi anbefaler deg å lese personvernerklæringen og sette deg inn i hvordan vi behandler dine opplysninger. Den vil gi deg bedre oversikt over og kontroll på hva som brukes og lagres av dine persondata. Du finner all informasjon her.

Mer fra Kultur