Annonse

Annonse

04:00 - 04. mars 2005

Dead man singing

I terrormusikalen Den sidste Europæer vrenger Claus Beck-Nielsen sin sjel og finner i sitt indre: Amerika!

Musikalstjerne: Claus Beck-Nielsen er i ferd med å få kultstatus.

Vi befinner oss i Buddinge, en forblåst og skitten forstad til København. Her i teaterhuset Das Beckværk, ikke langt unna McDonald’s, entrer han scenen, kveldens stjerne, i oransje kjeledress, med gitar, mikrofon og joggesko. En liten og tynn musikalstjerne med inntrengende blikk og blodårer som pumper langs halsen. Claus Beck-Nielsen er i ferd med å bli en kultfigur i Danmark, en dansk Andy Warhol eller Joseph Beuys. Siden slutten av 80-tallet har han drevet med alt fra obskur performance til rockebandet Creme-X-Treme; han har laget forestillinger om ikoner som Lenin og Warhol, og produsert noveller, romaner, skuespill og sin egen selvbiografi. Nielsen er også mannen som i 2001 erklærte seg selv død; og sentralt i dette prosjektet sto en eksistensiell utforskning av forholdet mellom det private og det politiske. Med utgangspunkt i eget liv og egen kropp, undersøker Nielsen hva det innebærer å leve akkurat nå: i en skandinavisk velferdsstat i terrorens tid.

 

Gisselet. I Beckværkets musikal får vi ingen lettkledde kvinner, ingen dansende kelnere, verken glitter eller glamour. Vi får en liten mann som synger om kjærligheten, og om Imperiet, 9/11, vold og kåtskap. I et uttrykk som beveger seg mellom country og visesang, elektronika og pumpende rock, vrenger han sin europeiske sjel, og finner frem til sitt innerste indre: Amerika!: “I was born in the sixties when the Kennedy’s died, The Beatles were hot, the Vietnamese were fried. I went out in the eighties, my world became a soap, we’ll have a minor nuclear war, but only in Europe. I took exile from the Millennium with my wife in Hannover, but then this wife walked out on me, and the part was over. And there was no one left to drive me home.”

Annonse