Annonse
04:00 - 26. november 2004

Damenes vals

Annonse

Haydn var en damenes mann, leser jeg iblant. Men det var man visst på 1700-tallet. Vi ser stadig at komponistene har tilegnet klaversonater og iblant konserter til damer høyt på strå, og da er man ikke sen om å utstyre platecovere med fragrende hint om hemmelige forhold og stjålne kyss mellom de svarte tangentene.

Iblant kan det sikkert være riktig. Hva vet vi. Og ved andre anledninger ¿ som Mozarts 9. klaverkonsert, den som Leif Ove Andsnes nettopp har spilt inn ¿ handler det ganske sikkert ikke om annet enn en tilegnelse til en dyktig musiker som var kvinne. Men ellers er det rart hvor ofte man kolporterer myter om den forførende, litt sleske musikerkomponisten med et blikk på klaviaturet og ett ned i utringingen og om den naive kvinnen som blir et hjelpeløst offer for eget begjær straks hun hører en oppløst treklang.

Kanskje handler disse dedikasjonene om noe annet. Kanskje for å være litt spekulativ ¿ handler de knapt nok om musikk, men snarere om å bidra til løsningen på et delikat problem: kvinnens plass i det borgerlige musikklivet. Det borgerlige hjem var ikke storborgerlig om det ikke var en dame i det som kunne spille musikk og dermed stille til skue sin egen ynde og husholdets overflod. Men hun måtte spille et tekkelig instrument, et som ikke drev henne til ville og avslørende bevegelser: Det fikk bli et tangentinstrument, enten det nå var cembalo, klavikord, hammerklaver – eller det som fra gammelt av var spesielt påtenkt og oppkalt etter det moralske fruentimmer, virginalet. Dessuten trengte hun et passende repertoar som kunne holde hennes og tilhørernes lidenskaper i sjakk.

ALLEREDE ABONNENT?
Kjøp abonnement
Inntil 40 % rabatt
Hold deg oppdatert på politikk, kultur og forskning. Du får alt stoffet som er i papiravisen, egne saker kun på nett, eAvis og hele arkivet med over 50 000 artikler.
Annonse