Annonse
04:00 - 20. juni 2003

Det trangeste i Norge

Hvis nattogene blir nedlagt i januar 2004 blir det slutt på fikkete, fikkete, fukketetu, fukketetu, fikketa, fikketa og ta dam, ta dam. Men spiller det egentlig noen rolle?

Annonse

«Togene. Hver natt skrangler togene innenfor Europa, fram og tilbake, opp og ned langs sentrale strøk, uler gjennom utkantene, i syd, i øst, i nord, i vest. Togene. Hver natt jager de opp og ned de opptrukne sporene som binder Europa sammen til et legeme, jager gjennom natta, sprer ut sine gule lysblaff som feber,» skriver Dag Solstad i innledningen til romanen Arild Asnes 1970. Togene, nattogene. Hver natt legger mennesker ut på reiser med disse togene. Forretningsmenn og kvinner, studenter, soldater, arbeidere, turister, mødre og fedre, sønner og døtre, togentusiaster og drømmere, poeter. «Å ta toget gir deg tid til å sitte ned og ha et lite møte med deg selv,» står det på NSB-billetten. Og med andre, kunne man ha tilføyd. Sentralbanestasjonen i Oslo er landets korsvei. Klokken er kvart på elleve. Før eller senere kommer vi alle hit. «Der går to spor mot utlandet, i dem ligger ennu håp. Men det går også to store spor mot innlandet: ett spor som fører deg over fjellene mot nord, og et annet som fører deg over fjellene mot vest. De to sporene fører hjem,» skriver Agnar Mykle i Lasso rundt fra Luna. Nattoget til Bergen som fører over fjellene mot vest står i spor tre denne natten. I de første vognene er det sitteplasser, så kommer en, to og til slutt trekøys sovekupéer. Men en slik kupé er ikke stor, den er trang og ubekvem. Mykle skriver: «Kjenner du den nakne og forferdelige redsel ved å reise med et natt-tog i Norge? Kanskje er det redselen for det trange rom som overfaller enhver nordmann, når han tvinges til å tilbringe natten i en sovekupé.» Redselen for det trange rom, og for å måtte dele det trange rommet med to fremmede. Den intime situasjonen. Tre menn sammen på noen få kvadratcentimeter. «En sovevognkupé er så trang og så klemmende, den er det trangeste i Norge, så uvennlig, så naken, all plass er utnyttet på det koldblodigste,» skriver Mykle. Og det er alltid en der som har kommet før deg, som har satt sine ting ned på gulvet allerede, som gjør hele manøveren med å komme på plass ekstra vanskelig. Men det er bare å gjøre det beste ut av forholdene. Det vil bli en lang og tett natt. Før jeg får hilst på mine kupévenner har jeg flyktet til spisevognen.Da Ludwig Wittgenstein kom til Norge for første gang i 1913 dro han med båt til Kristiania, og videre til Bergen med Bergensbanen. Togstrekningen mellom Oslo og Bergen som offisielt ble åpnet i 1909, var en attraksjon langt utenfor Norges grenser. Etter jomfruturen 27. november ble det folkefest i Bergen. «Ingen annen by har sett maken til folkefest,» skrev Morgenbladets korrespondent.

Helt siden den gang har nattogene skranglet og humpet av sted gjennom vårt land. Når styret i NSB nå foreslår å legge ned nattogene, ikke bare på Bergensbanen, men også på Dovrebanen og Sørlandsbanen er det en lang tradisjon som vil gå tapt. Nattoget som objekt og symbol, har vært viktig i Norge, ikke minst gjennom de mange skildringene av nattog i norsk litteratur. Men det er likevel lov å spørre: Er det i dag noe mer enn nostalgi, idealisme og flyskrekk som ligger bak kjærligheten til nattogene? Har toget virkelig noe eget å tilby som forsvarer både den lange reisetiden og de stive prisene?Toget ruller ut fra stasjonen i Oslo klokken 23.11 (presis) Ta dam, ta dam, fukkete, fukkete. Fra kupéen til spisevognen nynner jeg på en melodi av Øystein Sunde: «Du kan’kke hopp’a toget når det går, du kan’kke hopp’a toget hvis du først har kommet på det, kan du like godt gi beng og la det gå, hele natta, hele natta, hele natta, hele natta.» I spisevognen har det samlet seg noen få passasjerer rundt bordene. Tilbudet er enkelt, litt mat, øl, vin, kioskartikler. Ikke som i glansdagene. Ikke som på fotografiene fra den gang toget virkelig var i vinden.

Jeg sitter alene ved vinduet. I Lyder Horns roman Med nattog til Oslo i 1930 årene står det: «Han tok gjerne natt-toget fredag aften. - Han elsket disse nattlige turene alene ved kupévinduet. Det dumpe drønnet når toget suste over broene, det korte bruset fra elvene og fossene når de strøk forbi.»

Lese mer?

ALLEREDE ABONNENT?
ABONNEMENT
Fra kr 39,-
per uke ved kjøp
av 12 mnd abonnement
Hold deg oppdatert på politikk, kultur og forskning. Du får alt stoffet som er i papiravisen, egne saker kun på nett, eAvis og hele arkivet med over 50 000 artikler.
Annonse

Les om hvordan vi behandler dine personopplysninger

Vi anbefaler deg å lese personvernerklæringen og sette deg inn i hvordan vi behandler dine opplysninger. Den vil gi deg bedre oversikt over og kontroll på hva som brukes og lagres av dine persondata. Du finner all informasjon her.