04:00 - 20. september 2002

Lukas Moodysson: Fra mysig til mørk

Det er slutt på mysiga folkhemmet i Lukas Moodyssons nye film, Lilja 4-ever. Vi følger en russisk jente ut i tvunget prostitusjon i Sverige i regissørens dystreste film hittil. 

– Jeg har et svart syn på tilstanden i verden, men en optimistisk forhåpning om at verden skal forandre seg, sier Lukas Moodysson.

– Jeg mener jo at Tilsammans er min mørkeste film, for der ser man mennesker som svikter sine idealer. I Lilja 4-ever møter man to mennesker som nekter å gi slipp på det de tror på, uansett hva de går gjennom.

Dette hevder regissør og manusforfatter Lukas Moodyson, på snarvisitt i Oslo for å promotere sin nyeste film, Lilja 4-ever. At Tilsammans, med sin humoristiske fortelling om et idealistisk kollektiv på 70-tallet skal virke mørkere enn Lilja 4-ever, virker nesten absurd. Filmen åpner med at en ung jente med kraftige slagmerker i ansiktet løper målløst i et bylandskap til lyden av Rammsteins «Mein Herz brennt». Idet vi ser henne vurdere å hoppe fra en bro ned på en motorvei, stopper fortellingen og går tilbake i tid. Resten av filmen blir en utfolding av hvordan hun havner i en slik desperasjon.

Vi begynner tre måneder tidligere, «et sted i tidligere Sovjetunionen». Sekstenårige Liljas tragedie starter da moren forlater henne for å flytte til USA med en mann. Den ene hendelsen etter den andre fører Lilja relativt raskt, i løpet av en kald og grå byvinter, til å ende som prostituert, innelåst i en leilighet i Sverige. Om kveldene kjøres hun rundt av en hallik fra dør til dør til svenske menn som vil ha sex med unge jenter. Uten pass og som ulovlig innvandrer har hun ingen hun kan be om hjelp. Det er en film som er nesten uutholdelig å se, særlig på grunn av hovedrolleinnehaveren Oksana Akinsjinas vâre og troverdige underspill. Selv om Lukas Moodysson også tidvis byr på de gode øyeblikkene ungdom imellom som vi kjenner igjen fra Fucking Åmål og Tilsammans, ender filmen mer likt H.C.Andersens eventyr om piken med svovelstikkene enn de tidligere Moodysson-filmenes glade forsoningsscener.

Annonse