Annonse
00:00 - 16. mai 2019

Et surrealistisk og fantastisk kaos

Tuca & Bertie må være noe av det beste populærkulturen har å by på akkurat nå.

Snakkende dyr og planter: Livene til unge, kvinnelige fugler er vel så interessante som livene til middelaldrende mannlige hester. Foto: Netflix
Annonse

Kortkritikk

Av: Lisa Hanawalt

Tuca & Bertie

Netflix

I tegneserieskaper og illustratør Lisa Hanawalts univers er det snakkende dyr og planter som gjelder. Til nå har hun vært mest kjent som produksjonsdesigneren for animasjonsserien BoJack Horseman, om en alkoholisert skuespiller-hest som lever i skyggen av tidligere bragder. Hennes første egne animasjonsserie, Tuca & Bertie, hadde nylig premiere på Netflix og viser at livene til unge, kvinnelige fugler er vel så interessante som livene til middelaldrende mannlige hester.

Tuca og Bertie er bestevenner og bor i Bird Town, der en tur med metrobanen betyr å stige inn i en gigantisk snegle eller slange. Selvsikre Tuca klarer seg på småjobber, mens Bertie er databehandler i selskapet Conde Nest og sliter med angst. En dag på jobb blir Bertie verbalt trakassert av en kollega. Hun fryser til, får panikk. Det ene brystet hennes derimot, blir så irritert at det løsriver seg fra den røde genseren hennes, tar hatten sin og går for å finne seg en bar. Neste dag er brystet på plass i genseren, bakfull og sliten.

Serien lar seg ikke bare rive med av hvert eneste visuelle og narrative innfall – den forfølger alle ideer med en slik lidenskap at de noen ganger overskygger hvor serien vil som en helhet. Men når man først blir vant til det surrealistiske kaoset (og de konstante fuglevitsene) åpner det seg en perle av en animasjonsserie, som med sine tidsriktige referanser og presise skildringer av overgrep og trakassering må være noe av det beste populærkulturen har å by på akkurat nå. 

Du har nå lest en gratis smakebit fra Morgenbladet. Vil du ha mer godt lesestoff? Bli abonnent
Annonse

vi har nå latt en annen avdeling behandle klagen for å sikre at den ses på med nye øyne.