Annonse
00:00 - 01. desember 2017

Ingen skam å ville hjelpe

Når spørsmål om sikkerhet og terror dominerer, havner bistandspolitikk fort i glemmeboken. Norge må fortsette å ta en lederrolle.

Vannmangel: Verdens behov for ferskvann er raskt økende. I India er 100 millioner mennesker uten tilgang til en trygg vannkilde. Vannmangel er et problem vi kan gjøre noe med, skriver Abid Q. Raja. Bildet viser vannutdeling i New Delhi, India. Foto: Kevin Frayer / AP / NTB Scanpix Kevin Frayer/AP/NTB scanpix/AP/NTB scanpix
Annonse

Da jeg ble valgt inn på Stortinget i 2013, kom jeg rett fra jobben i Utenriksdepartementet ved ambassaden i India. Mens jeg bodde der, gikk mine tre barn på den amerikanske skolen i New Delhi, i en enklave av ambassader og ambassadeboliger. Det var en fantastisk skole, med svømmebasseng, gymsaler, fotballbaner og store grøntarealer, rene toaletter og rent drikkevann. Undervisningen var i verdensklasse.

Men midt i idyllen av ambassader, rett over gaten for skolen, lå et slumområde med 500 boenheter. Der var det intet rent vann, elendige sanitære forhold og falleferdige hus. En gang om dagen kom en sliten tankbil med vann, og kvinner med store plastkanner dannet lange køer i stekende sol. Barna fra slummen løp rett som det var ut av komplekset og gjorde fra seg på gaten, mens vi diplomater kjørte forbi i våre behagelig tempererte SUV-er, på vei til fasjonable leiligheter med dusjer, vasker og vannklosetter.

Som forelder er det umulig å ikke glede seg over at dine egne barn går på en skikkelig skole i trygge omgivelser. Samtidig umulig ikke å bli opprørt av urettferdigheten i at andre barn, på alder med dine egne, lever under så kummerlige forhold, langt under fattigdomsgrensen og med svært dårlige fremtidsutsikter.

ALLEREDE ABONNENT?
Begrenset sommertilbud
Inntil 50 % rabatt
Hold deg oppdatert på politikk, kultur og forskning. Du får alt stoffet som er i papiravisen, egne saker kun på nett, eAvis og hele arkivet med over 50 000 artikler.
Annonse

Samtidig ser vi grunn til å besvare en sentral påstand som ligger til grunn for at han konkluderer med at dette er «en umulig bok».
Helseministeren har selv sviktet sin informasjonsplikt overfor regjering, storting og befolkningen og han har heller ikke fulgt loven.
Enige er vi også om at skal du bli god til å skrive, må du ikke bare skrive selv, men du må også lese mye.
Til Espen Ottosen: Medisinen har  vært en viktig premissleverandør for vår forståelse av kjønn.
«Problemet er tanken om at god skriving er en slags «kode» man kan lære seg ved hjelp av noen «nøkler».»