00:10 - 02. oktober 2020

Billig populisme fra Hauglid

Oslobiennalen tar gjerne imot faglig kritikk, men vi ser ikke verdien i å sette ulike institusjoner opp mot hverandre.

Da Emanuel Vigeland tapte mot Edvard Munch i konkurransen om utsmykningen av aulaen i Universitetets bygning på Karl Johan, hugget han vekk hele bildet som var malt direkte på veggen. Nederst til høyre ses hodet fra frisen, på utstilling sammen med glassbiter fra Vigelands eget verksted i 222Ts lokaler. Foto: Vegard Kleven

Espen Hauglid skriver en skarp og fin anmeldelse av 222Ts utstilling Metaphysical Cosmology II – Emanuel Vigeland i Morgenbladet 18. september. 222T er et av byens mest spennende kunstnerdrevne visningsrom og fortjener god omtale for den jobben de gjør. Ness og Følstad har på kort tid gjennomført et solid program og Oslobiennalen er veldig glade for all den oppmerksomheten de får for det kunstfaglige arbeidet de gjør.

Vi er enige i at Vigelands kunstnerskap og at mausoleet på Slemdal fortjener større offentlig oppmerksomhet, og vi er glade for at 222T gjør noe med dette. Vi støtter også Hauglid i at mausoleet med fordel kunne få en bedre økonomisk situasjon. Vi stiller oss derimot spørrende til om det er relevant å bake kritikken av kommunens manglende finansiering av mausoleet inn i en kritikk av Oslobiennalen.

Hauglids sleivspark til biennalen kan gi inntrykk av at det er en sammenheng mellom Oslobiennalens økonomi og kommunens prioriteringer av Vigeland-mausoleet i sine budsjetter, at midler som i dag brukes til Oslobiennalen lett kan flyttes til mausoleet eller andre aktører. Det ville i tilfelle være en stor misforståelse. 

I en ellers fin og opplysende anmeldelse virker det som Hauglid vil skåre noen billige populistiske poeng ved å sette Oslobiennalen opp mot 222T og Vigeland-mausoleet. Oslobiennalen tar gjerne både faglig kritikk og kritikk på hvordan vi forvalter oppdraget vårt, men vi ser ikke helt verdien i å skape konfliktlinjer mellom institusjoner som er del av samme kunstøkologi og som på ulikt vis bidrar til det mangfoldet av kunstneriske uttrykk som finnes i Oslo i dag.

Vi gleder oss over både 222T og Vigeland-mausoleet, og håper de får den oppmerksomheten de fortjener og den finansieringen de trenger for å gjennomføre sin virksomhet på best mulig måte.

André Gali

Du har nå lest en gratis smakebit fra Morgenbladet. Vil du ha mer godt lesestoff? Vi har inntil 50 prosent rabatt for nye abonnenter. Bli abonnent
Annonse