07:55 - 19. august 2020

Pandemisk utdanningskrise

Mens klasserom over hele Norge fylles opp av elever til skolestart, står de tomme i mange utviklingsland. I kjølvannet av pandemien følger nå en ny krise som truer fremtiden til millioner av barn.

Per i dag er over en milliard barn og unge rammet av stengte skoler i 106 land, ifølge Unesco. Her: Ved denne skolen i Kinshasa i Den demokratiske republikken Kongo er elevene tilbake etter koronanedstengning. Kinshasa 10. august 2020.  Foto: Arsene Mpiana / AFP / NTB Scanpix

Enkelte opplever problemer med visningen av denne artikkelen på mobil, vi beklager dette og jobber med å løse problemet, i mellomtiden anbefales å bytte til desktop.

 

Et nytt skoleår er i gang. Over hele landet fylles klasserommene av elever igjen, etter det som ble et annerledes skoleår med hjemmeundervisning og sosial distansering. Her til lands har oppmykningen av de strengeste smitteverntiltakene åpnet for at de aller fleste barna har en fysisk skoleplass å komme tilbake til. Samtidig står millioner av skolepulter fremdeles tomme i klasserom rundt om i verden. Mange av barna som skulle sittet ved pultene, vil trolig aldri vende tilbake. De kan bli del av en tapt generasjon, dersom tiltak ikke settes inn.

Det siste halvåret har pandemien snudd tilværelsen på hodet for store og små. Selv om barn i liten grad blir alvorlig syke av viruset, blir mange indirekte skadelidende. Det ble særlig synlig da skolene stengte dørene – både her hjemme og ute i verden. I Norge klarte skoleverket å omstille seg raskt for å sikre elevenes læring og trivsel. For de fleste av barna gikk det greit å delta i undervisning  hjemmefra. Men ikke for alle. Barn ble utsatt for overgrep, vold og omsorgssvikt og hadde ikke lenger skolen de kunne gå til og snakke med en lærer eller helsesykepleier.

Vi gikk derfor tidlig i dialog med lokale og nasjonale myndigheter for å sikre at utsatte barn ble fanget opp av hjelpeapparatet dersom de ikke hadde det bra hjemme. Vi insisterte blant annet på at hjelpelinjer måtte holdes åpne og utvides med chatfunksjoner, slik at barna kunne komme i kontakt med trygge voksne. Vi understreket også behovet for å få på plass en nasjonal krisepakke for de mest utsatte barna. Da skolene åpnet igjen ba vi myndighetene om å fortsette innsatsen for de sårbare barna, og vi tok til orde for at kommunene måtte tilbakeføre omdisponerte helsesykepleiere fra teststasjonene til skolene igjen, slik at de kunne være til stede for unge som trengte ekstra omsorg og oppfølging.

Det har vært en krevende tid for de unge blant oss. Allikevel var det nok mange som holdt motet oppe i visshet om at alt ville bli bra igjen. I visshet om at normaliseringen ville komme og at skolene ikke ville holde stengt lenger enn nødvendig. Den samme vissheten eksisterer ikke i mange lav- og mellominntektsland hvor den verste utdanningskrisen uten historisk sidestykke i ferd med å spre seg, som følger av koronatiltak og fortsatt stengte skoler.

Per i dag er over en milliard barn og unge rammet av stengte skoler i 106 land, ifølge Unesco, og totalt står om lag 500 millioner barn uten et tilbud om hjemmeundervisning som alternativ til normal skole. Ofte skyldes det fraværet av en tilstrekkelig digital infrastruktur, preget av mangel på internett-tilgang og kommunikasjonsutstyr. Mange av disse barna har heller ikke foreldre som er i stand til å følge opp læringen deres utenfor skolen. Problemer som dette er særlig store i landene vest og sør for Sahara, og i Sørøst-Asia. Dette verdensomspennende tilbakeslaget for barns læring er alvorlig nok i seg selv, men krisen fører også med seg flere negative konsekvenser på kort sikt.

Når skolene stenger ned, stenges også tilgangen på trygghet i hverdagen. Nærmere 346 millioner barn har mistet tilgangen på det eneste næringsrike måltidet de får i løpet av en dag. Og i likhet med Norge, er det mange barn i verden som har fått det vanskeligere hjemme etter at skolene lukket dørene. I India mottok en hjelpelinje for barn 92 000 henvendelser om vold i hjemmet i løpet av de første elleve dagene landet var stengt ned. På Filippinene har myndighetene rapportert om en tredobling av saker hvor barn er blitt utsatt for seksuell utnyttelse og misbruk på internett etter at landet ble koronastengt, mens i Chile har antallet registrerte tilfeller av vold i hjemmet økt med 60 prosent siden mars.

De langsiktige konsekvensene gir også grunn til bekymring. I en ny rapport anslår Redd Barna at rundt 10 millioner barn trolig ikke vil komme tilbake til skolen innen utgangen av 2021, som følge av viruset. Det skyldes blant annet at mange familier som var fattige fra før av, er blitt hardt rammet av nedgangen i økonomien, og ikke ser noen annen mulighet enn å ta barn ut av skolen for å gjøre barnearbeid, eller at de ser seg nødt til å gifte bort sine unge for å få færre munner å mette. Ifølge FNs befolkningsfond risikerer så mange som 13 millioner barn å bli giftet bort som følger av pandemien. Av disse er jenter er mest utsatt. Jo lenger jentene er borte fra skolen, jo vanskeligere er det å få dem tilbake. Det viktigste enkelttiltaket for å forhindre barneekteskap er å sikre at jenter går på skolen så lenge som mulig.

Betydningen av å styrke satsingen på utdanningsfeltet i tiden som kommer, kan derfor ikke understrekes sterkt nok. Skolen gir mer enn læring for livet. Den gir trygghet i livet. Det har alle barn krav på.

Den siste tiden har verdenssamfunnet vist en evne til å mobilisere enorme ressurser på tvers av institusjoner og landegrenser i kampen mot viruset. Nå er det helt avgjørende at verdens ledere finner sammen og lager en felles plan for hvordan vi sammen skal sørge for at læringen fortsetter når skolene er stengt, hvordan vi skal få alle barn tilbake på skolen, og hvordan gjenreise utdanningssektoren på en bærekraftig måte. Og vi ber ledere om å finansiere gjennomføringen.

Redd Barna har beregnet at noen av verdens fattigste land til sammen har behov for 77 milliarder dollar ekstra for å dekke kostnader til utdanning de neste 18 månedene. Dersom myndighetene i disse landene ser seg nødt til å kutte i utdanningsbudsjettene for å iverksette koronatiltak, vil tallet bli enda høyere.

Mange av disse landene er tynget av gjeld. Sammen med over hundre andre organisasjoner ber vi derfor om at offentlige og private kreditorer stanser krav om gjeldsbetjening fra de fattigste landene og sletter gjeld til de landene som trenger det mest. Bistand trengs også. For eksempel bør Verdensbankens fond for de fattigste landene økes betraktelig. Vi foreslår en økning på 35 milliarder dollar, hvorav en betydelig andel bør gå til å støtte utdanning.

Norge har en viktig rolle som forkjemper for barns rett til utdanning og bør som et minimum reversere kuttet til global utdanning i årets reviderte budsjett. Statsminister Erna Solberg leder blant annet FNs pådrivergruppe for bærekraftsmålene. Norge må derfor bruke sin stilling til å mobilisere både penger og politisk handlekraft for å hindre at barns rett til utdanning settes flere tiår tilbake.

Det sies med rette at en investering i barns utdanning er en investering i både barnas og fellesskapets fremtid. Vi har ikke råd til å tape denne kampen. Vi har ikke råd til å tape en hel generasjon.

Du har nå lest en gratis smakebit fra Morgenbladet. Vil du ha mer godt lesestoff? Les Morgenbladet digitalt i 10 uker for 10 kr. Bli abonnent
Annonse