Debatt

En ny og farligere pandemi foregår i det stille

Verden står midt oppi den største pandemien i moderne tid. I skyggene lurer en enda større medisinsk trussel: antibiotikaresistens.

Epidemiologer og infeksjonsleger har advart i årevis. Spørsmålet er ikke om den neste store pandemien vil komme, men når den vil komme. Influensapandemier er en slags naturlov, og noe vi har omfattende planer mot og erfaringer med. Pandemier av andre virus er sjeldnere. Slike pandemier er en spektakulær naturkatastrofe.

Det mange kanskje ikke vet, er at vi samtidig står midt i en annen pandemi. En pandemi de fleste forskere er enige om at har langt mer vidtrekkende konsekvenser, men som beveger seg langt saktere og er vanskeligere å oppdage. Nemlig antibiotikaresistenspandemien.

Antibiotikaresistens betyr at bakterier utvikler motstandsdyktighet mot medisinene som dreper dem. Det er altså ikke pasienten som blir resistent mot antibiotika.

Bakterier er ikke bare fiender. Mennesket lever i samarbeid med en rekke «vennlige» bakterier. Disse bakteriene hjelper deg med å fordøye maten din og holde huden din sunn. Men av og til kan disse bakteriene angripe kroppen, for eksempel hvis man får et sår. Da kan dine egne bakterier plutselig bli dine verste fiender. Dette skjer fra tid til annen med friske mennesker, men særlig med mennesker som allerede er syke.

Dersom disse bakteriene er resistente, kan de spre seg som brann i tørt gress inne på helseinstitusjoner. Det er i hovedsak slike bakterier som fører til over 30.000 døde i Europa hvert år. Det er beregnet at dette problemet vil bli større og større, og at slike infeksjoner i nær fremtid vil føre til flere dødsfall enn kreft.

Det er beregnet at dette problemet vil bli større og større, og at slike infeksjoner i nær fremtid vil føre til flere dødsfall enn kreft.

Antibiotikaresistens er ikke én sykdom, men noe som forsterker utfordringer som allerede finnes. For eksempel kan det gjøre alt fra seksuelt overførbare sykdommer til lungebetennelser vanskeligere å behandle. Eller så kan det gjøre medisinske inngrep som rutinemessige operasjoner og fødsler farligere.

Antibiotikaresistens kan også føre til høyere dødelighet av andre sykdommer, som hiv/aids, kreft og til og med covid-19. Mange av koronapasientene får samtidige infeksjoner fra bakterier, som kan gjøre dem enda sykere, selv om det fortsatt er usikkert hvor stor betydning det kan ha.

I starten av koronapandemien var det også usikkert om det bredspektrede antibiotikumet azitromycin kunne hjelpe mot sykdommen, noe som førte til flere forskrivninger. På denne måten kan også pandemien ha ført til mer resistens.

Covid-19-pandemien har vært delt inn i fem faser, blant annet av Folkehelseinstituttet. Også antibiotikaresistenspandemien kan forstås i disse fem fasene.

  • I fase 1 ser vi kun enkelttilfeller. Denne fasen er vi langt forbi på verdensbasis, for så lenge det har funnes antibiotika, har det også funnes antibiotikaresistens. I Norge har vi heldigvis fortsatt kun enkelttilfeller av de mest sjeldne og alvorlige infeksjonene fra resistente mikrober. Dette er hovedsakelig importtilfeller.
  • I fase 2 er det ikke bare enkelttilfeller lenger, men klynger av tilfeller. For eksempel kan gule stafylokokker bli resistente mot en av de vanligste antibiotikaklassene. Disse bakteriene kaller vi MRSA. For folk flest er ikke MRSA så farlig, men det fører i dag til utbrudd på sykehus og sykehjem der flere sårbare pasienter blir smittet. Dette kan være livstruende.
  • I fase 3 er vi i den tidlige pandemien. Vi har ikke lenger begrensede klynger med kjente smittekjeder, men vedvarende smitte som sirkulerer i samfunnet. Vi skal ikke lenger enn til Sør- og Mellom-Europa, så er MRSA ute av kontroll, og de har til og med sluttet å teste for det. En av de vanligste årsakene til MRSA i Norge er turister som reiser til disse landene og må ha helsehjelp, der de blir smittet.
  • I fase 4 er vi i full pandemi. Smitten er overalt og sprer seg eksponentielt, som en skogbrann en tørr sommer. Ser vi verden under ett, er det kanskje her det er riktig å si at vi er. De store, internasjonale helseorganisasjonene beskriver at vi står i en antibiotikaresistenspandemi, og titusener av europeere mister livet hvert år. Epidemien har ennå ikke kommet for fullt til Norge, men hvor lenge kan vi holde stand?
  • Fase 5 av pandemien er «halen». En pandemi vil dø ut når det ikke er flere mottagelige mennesker igjen. Det finnes et mangfold av antibiotikaresistente bakterier, så det er intet håp om at vi skal bygge opp immunitet mot alle disse.

Vi håper at den økte oppmerksomheten om infeksjonssykdommer vil føre til økt oppmerksomhet om antibiotikaresistens. Hvordan ville bruken av antibiotika endret seg om VG telte antall syke og døde fra antibiotikaresistente bakterier øverst på siden?

Hvordan ville bruken av antibiotika endret seg om VG telte antall syke og døde fra antibiotikaresistente bakterier øverst på siden?

Antibiotikaresistenspandemien vil ikke komme plutselig i fremtiden, men foregår i det stille akkurat nå. Vi kan bare stanse den sammen. Hygiene, et sunt forhold til antibiotika, klare krav til ledere og produsenter av kjøtt og fisk kan snu trenden. Samtidig trenger vi å forske på resistente bakteriers epidemiologi, nye måter å behandle infeksjoner på og å utvikle nye antibiotika.

Det kan vi bare få til med folkets støtte. Vi har kjempet mot koronaviruset sammen. Er vi klare til å kjempe mot antibiotikaresistensen?

Anders Skyrud Danielsen  Epidemiolog, Kreftregisteret

Guro Haugen Fossum Lege og forsker, Antibiotikasenteret for primærmedisin ved UiO

Mer fra Debatt