00:00 - 24. juli 2020

Trumpismen kommer til å leve videre selv om Trump taper, skriver Torbjørn Røe Isaksen.

Trumpismen kommer til å leve videre selv om Trump taper, skriver Torbjørn Røe Isaksen.

Er Donald Trump en anomali, eller representerer han kulminasjonen av en utvikling som har pågått i det republikanske partiet over flere tiår? Foto: Chip Somodevilla / Getty Images

Det er en fantastisk, liten anekdote om den republikanske senatoren Barry Goldwater, mannen som var selve symbolet på den konservative høyresiden i amerikansk politikk. Hans presidentkampanje i 1964 endte med massivt nederlag mot Lyndon B. Johnson, som blant annet laget en egen vri på Goldwaters slagord In your heart, you know he’s right. In your guts, you know he’s nuts, sa de. Likevel ble Goldwater et ikon for den konservative høyresiden som siden vant makten i partiet med Ronald Reagan.

I 1996 var Goldwater for lengst ute av politikken, og Bob Dole fra Kansas var presidentkandidat. Også han var i yngre år blitt betraktet som en høyrekandidat, men nå fikk han i beste fall halvhjertet støtte fra partiets høyrefløy, ikke minst fra de kristenkonservative. «Vi er de nye liberalerne i det republikanske parti. Kan du tenke deg det?» skal Goldwater ha sagt til Dole.

På samme måte som gårsdagens konservative republikanere var blitt erstattet av en ny fløy enda lenger til høyre, har Donald Trumps fløy nå rykket inn i det republikanske parti. Like etter Trumps valgseier leste jeg en kommentar fra den store CPAC-konferansen, som hvert år samler høyrefløyen i det republikanske partiet. Det er Donald Trumps parti nå, slo kommentaren fast. Det er fortsatt riktig.

Annonse

«Arbeidsgruppens rapport vil diskuteres på åpent og demokratisk vis»