00:00 - 03. juli 2020

Omdømmelogikken uthuler demokratiet, skriver Martin Gedde-Dahl.

Kommuner, etater og skoler er ikke merkevarer, skriver Martin Gedde-Dahl

«I demokratiets navn må det være tillatt for alle til enhver tid å gi uttrykk for den forvirring som hersker i ens hode», lyder et vel brukt sitat av stortingspresident C.J. Hambro. Sant nok, men like viktig for folkestyrets ve og vel er det at folk kan snakke fritt om det de faktisk har greie på.

De siste ukene har Klassekampen skrevet om offentlig ansattes ytringsfrihet. I en serie artikler har avisen intervjuet varslere som forteller om en fryktkultur, hvor arbeidstagere som uttaler seg kritisk om arbeidsgiveren eller ledelsen, blir forsøkt stilnet, frosset ut og truet med oppsigelse. Historiene er sterke nok hver for seg, som enkeltstående vitnesbyrd om å stå i skvis mellom egen integritet og et kompakt system. Til sammen utgjør de en større fortelling, om en ny styrende logikk som de siste tiårene har smittet over fra kommersielle bedrifter til offentlig sektor, i noen tilfeller på bekostning av de tradisjonelle idealene for offentlig styring i Norge. La oss kalle det omdømmelogikken. Den pågående striden i Sandefjord-skolen er et talende eksempel på hvordan denne fungerer i praksis.

I 2008 pekte Sandefjord seg ut som en av de aller dårligste kommunene i Norge på de nasjonale prøvene. For å reise kjerringa, vedtok kommunen et mål om å bli en av landets ti beste skolekommuner innen 2015, og hyret inn konsulentselskapet PWC for å legge en slagplan. Et ledd i denne planen var å sende alle vordende ledere gjennom skolelederutdanningen på Handelshøyskolen BI.

Annonse

«Arbeidsgruppens rapport vil diskuteres på åpent og demokratisk vis»