00:00 - 24. juli 2020

Hvorfor Kina gjør som det gjør, og faren for en ny kald krig

Nok en gang står USA overfor en kommunistisk stormakt som betrakter dem som sin motpart. Men Kina er en mye mer jevnbyrdig rival enn det Sovjetunionen var, skriver Odd Arne Westad.

Storslagent: I oktober i fjor markerte Kommunistpartiet i Kina 70-årsjubileum med brask og bram. I Beijing paraderte opptoget blant annet forbi et gigantisk portrett av Hu Jintao, som var Kinas president fra 2003 til 2013. Foto: Mark Schiefelbein / AP / NTB scanpix

I februar 1946 – helt i startfasen av den kalde krigen – sendte George Kennan, chargé d’affaires ved USAs ambassade i Moskva, et diplomatdokument til det amerikanske utenriksdepartementet. I dokumentet forsøkte han å forklare Sovjets handlinger og samtidig skissere hvordan handlingene burde håndteres av USA. Ett år senere ble en utfyllende versjon av det 5000 ord lange telegrammet trykket i tidsskriftet Foreign Affairs under navnet «The Sources of Soviet Conduct». Under psevdonymet «X» argumenterte Kennan her for at Sovjets marxist-leninistiske ideologi i aller høyeste grad var reell, og at dette verdensbildet – kombinert med en underliggende usikkerhetsfølelse – var det som drev frem Sovjets ekspansjonisme. Dette betød imidlertid ikke at en direkte konfrontasjon var uunngåelig, påpekte han: «Kreml ville ikke ha noen betenkeligheter med å trekke seg tilbake dersom de støtte på uoverkommelig motstand». For å sikre seg selv på lang sikt burde USA derfor konsentrere seg om å kontrollere og isolere trusselen fra øst. Lyktes de med dette, ville sovjetmakten begynne å slå sprekker og til slutt bryte sammen. Det var med andre ord både nødvendig og tilstrekkelig å sikre seg kontroll på situasjonen og begrense ekspansjonen.

Kennans tekst endte opp med å bli kanon for alle som ville forsøke å forstå konflikten mellom USA og Sovjetunionen. Kennans kontrollstrategi var hele tiden kontroversiell og ble flere ganger revidert – ikke minst av forfatteren selv – men endte likevel opp med å definere mye av den amerikanske utenrikspolitikken helt frem til Sovjets fall. Og som Kennan ganske riktig hadde spådd, var det ikke på grunn av USAs og de alliertes styrke og standhaftighet alene at konflikten til slutt opphørte: En enda viktigere årsak var svakhetene og motsigelsene innad i det sovjetiske systemet.

Nå, mer enn 70 år senere, står USA og deres allierte igjen overfor en kommunistisk rival som betrakter USA som sin motpart – en rival som også søker regional dominans og global innflytelse. For mange, Washington og Beijing inkludert, har det derfor vært fristende å trekke paralleller mellom dagens situasjon og situasjonen med Sovjetunionen. Mange har også valgt å bruke den samme analogien: Det foregår en kald krig mellom USA og Kina, og amerikanske beslutningstagere trenger en ny Kennan-artikkel.

Annonse

«Arbeidsgruppens rapport vil diskuteres på åpent og demokratisk vis»