Debatt

Hvor kommer den norske likheten fra?

Kjetil Jakobsens artikkel om Norges vei til velstand og sosial likhet trenger noen utfyllende kommentarer.

Var Norge et relativt rikt land for vel hundre år siden (rundt 1900), motsatt det mange har trodd? Hadde Norge relativt stor sosial ulikhet, også til forskjell fra vanlig oppfatning? Dro nordmenn til USA for å unnslippe ulikheten? Hvorfor ble nordmenn både rike og like i løpet av 1900-tallet? Disse er de store spørsmål Kjetil Jakobsen stiller i Morgenbladet (26, 3.–9. juli), der han også avlegger meg en hyggelig visitt. Artikkelen hans trenger noen utfyllende kommentarer.

Norge var faktisk et rikt land sammenlignet med andre land på samme tid, men selvfølgelig fattig sammenlignet med senere tider, målt i bruttonasjonalprodukt (BNP) per innbygger. Antagelig lå Norge omtrent på det (nord)vesteuropeiske gjennomsnittet og langt foran land i Sør- og Øst-Europa. BNP er ikke lett å måle for mange generasjoner siden, og de økonomiske historikerne har litt ulike svar. Men alle er enige om at Norge tilhørte den lille gruppen på ti–femten land som var verdens rikeste.

Hva med de sosiale forskjellene? Er det en myte at Norge var så egalitært? Når det gjelder inntekt og formue, spriker resultatene. Gini-indeksen viser at Norge var mer ulikt enn USA og Danmark mot slutten av 1800-tallet, skriver Jakobsen. Andre mål, som de rikestes andel av formuen, plasserer derimot Norge som nest likest blant ti vestlige land, bare USA var likere.

Blant de rike nordmenn nevner Jakobsen skipsrederne. Men i skipsfartens glanstid var rederiene gjerne partsrederier, med mange eiere, også blant vanlige folk. De rike skipsrederne hører det 20. århundre til. Som Francis Sejersted har understreket, var norske næringsdrivende beskjedent rike i internasjonal målestokk. Han snakker om en norsk «Sonderweg», særvei. Mindre bedrifter ga mindre makt og innflytelse, en «demokratisk kapitalisme».

Kilder til økonomisk ulikhet (særlig skatteopplysninger) er kanskje enda mer usikre enn til BNP. Det er for eksempel sannsynlig at velstanden (inntekten) til mange vanlige folk (de tallrike småbrukerne!) er undervurdert fordi de forbrukte mange av ressursene selv: grøden, fisken, skogen. En annen sak er at sosial likhet er noe mer enn inntekt. Den angår politiske, juridiske og sosiale rettigheter. Her lå nordmenn godt an sammenlignet med andre land, men naturligvis ikke sammenlignet med senere tider.

Norge hadde den nest største utvandringen til Amerika sett i forhold til folketallet, etter Irland. Flyktet nordmenn til USA for å slippe unna sosial ulikhet? De aller fleste europeere hadde gode grunner til å ønske å flykte fra fattigdom og ulikhet, også nordmenn. De fleste hadde faktisk bedre grunner. Forskjellen var at nordmenn hadde mulighetene: De hadde skipsfarten, de hadde bedre lesekunnskap, de var mer ressurssterke (utvandring kostet), og ikke minst var de frie. I Øst-Europa levde folk lenge i livegenskap og tung rettslig og økonomisk avhengighet.

Norges vei til større rikdom på 1900-tallet har mange årsaker. Veien til mer sosial likhet og velstand – og demokrati – for de aller fleste gikk, som Jakobsen skriver, gjennom arbeiderbevegelsen og andre folkebevegelser, men også gjennom kriser fra første til slutten av andre verdenskrig.

Mer fra Debatt