Debatt

En bærekraftig livspolitikk

Vi trenger en ny politikk som tar alle sider av livet i betraktning.

Lasse Pihlstrøm skriver godt og poengtert i et innlegg i Morgenbladet med tittelen «Hvordan går det med økohelsen din?»: «Koronapandemien er en helsekrise som vitner om menneskehetens skakkjørte forhold til naturen», hevder han. Vi trenger et nytt helseparadigme som gir oss «beslutningsgrunnlag» slik at mennesker i maktposisjoner kan hjelpes til å treffe gode valg for hele planetens helse. Vi er enig med Pihlstrøm. Samtidig mener vi at koronapandemien roper på en enda bredere tilnærming enn den Pihlstrøm foreslår. Vi trenger ikke bare et nytt begrep for helse der vi tar helsekonsekvenser av klimaendringer og sammenhenger mellom menneskers og andre arters helse i betraktning. For helse skapes langt utenfor helsesektoren. Helse er politikk. Det vi aller mest behøver, er derfor en ny politikk som tar alle sider av livet i betraktning.

FNs bærekraftsmål gir hjemmel til en ny, bærekraftig livspolitikk. Målene oppfordrer oss til å se helse og velvære i en bredest mulig politisk sammenheng som omfatter miljø, økonomi og sosiale strukturer. Som vi påpeker i en nylig publisert kommentar i tidsskriftet Lancet, demonstrerer covid-19-pandemien betydningen av å ta disse målene på alvor. Data viser blant annet at covid-19 i stor grad er drevet av sosiale og økonomiske ulikheter, noe som gjør at de som er svakest, også er de som er mest utsatte. Tall fra Public Health England viser for eksempel at etniske minoriteter blir hardere rammet av pandemien både når det gjelder risiko for smitte, men også for sykdomsgrad. Mulige grunner til økt risiko for smitte er trangboddhet, vanskelige levekår og tett kontakt med andre mennesker på arbeidsplassen. Når det gjelder sykdomsgrad, nevnes blant annet omfang av underliggende sykdommer, mangel på tilpasset informasjon og barrierer for å oppsøke helsehjelp.

Nedstengningen av samfunn verden over har også hatt store konsekvenser for barn og unge som er i skolen. UNDP anslår at i land som scorer lavt på utviklingsindekser, vil 86 prosent av alle barn i barneskolen ikke ha tilgang på undervisning. Dette truer med å undergrave alle fremskritt det globale samfunnet har gjort når det gjelder å gi utdanning til alle.

Vi trenger derfor ikke bare et nytt helseparadigme som prioriterer planethelsen, som Pihlstrøm mener, vi trenger en tverrfaglig og bærekraftig tilnærming til alle livets sider. Som FNs bærekraftsmål understreker, kan utfordringer som covid-19-pandemien ikke løses innen én sektor alene, men krever politisk overblikk og langsiktig tenkning.

Tony Sandset

Forsker, Det medisinske fakultet, UiO

Eivind Engebretsen

Professor, Det medisinske fakultet, UiO

Mer fra Debatt