11:29 - 14. juni 2020

Steindøde hvite menn

Verden blir ikke et bedre sted om vi river statuer av Ludvig Holberg og Winston Churchill.

Aksjonister tar nå til ordet for å rive Winston Churchill-statuen på Solli plass i Oslo. Foto: A-foto / Aftenposten / NTB scanpix

«Rasist» sto det skrevet over navnet til kong Christian IV på Stortorvet i Oslo tirsdag morgen denne uken. Tilfeldige forbipasserende vet trolig ikke så mye om denne dansk-norske kongen fra enevoldstiden, men nå får man altså beskjed om at han kan ha hatt dårlige holdninger mot folk med annen hudfarge.

En aksjonsgruppe i Oslo fikk samtidig raskt samlet over flere tusen underskrifter for å fjerne statuer av Ludvig Holberg og Winston Churchill i hovedstaden, med henvisning til at de begge to skal ha tjent seg rike på slaveri. Skal man først dikte opp anklager mot Churchill, kunne man like gjerne påstått at han svindlet med kryptovaluta.

Churchill har sagt og skrevet en rekke problematiske ting, blant annet om befolkningsgrupper og eugenikk, men han var nok født noen år for sent til å bli slavehandler. Det er uansett ikke derfor statuer av ham er satt opp rundt omkring.

Ønsket om å fjerne statuer er ikke nytt, og begrenser seg heller ikke til én spesifikk politisk retning. Både Stalin, Saddam Hussain og Columbus har bokstavelig talt opplevd å bli revet ned fra pidestallene sine. Det er ikke vanskelig å forstå ønsket om å fjerne enkelte skampletter fra historien.

For en del av disse statuene er reaksjonene forståelige. For eksempel sørstatsgeneraler fra Den amerikanske borgerkrigen, som er opphav til den siste bølgen med angrep på statuer. Eller statuen av Kong Leopold II av Belgia som inntil for noen dager siden sto i Antwerpen, før den ble tilgriset og så fjernet av lokale myndigheter. Kong Leopold kan ha bidratt til så mange som 10 millioner drap i Belgisk Kongo, i tillegg til unevnelige lidelser hos befolkningen. Det er egentlig litt spesielt at personer med en slik forhistorie i dag skal gis noen heder.

Andre er kanskje litt vanskeligere. Slik som statuen av Edward Colston, som ble revet ned og kastet i vannet av demonstranter i Bristol. Colston var noe så selvmotsigende som både slavehandler og filantrop. Man kan uansett enes om at han neppe ville fått så mye som en byste av seg selv oppført i dag.

For de fleste andre statuer burde man derimot la slegge og vinkelsliper ligge. Med mindre vi kun skal sitte igjen med abstrakte skulpturer rundt oss, må vi nesten bare erkjenne at fordums konger ledet hærer i krig, og at mennesker fra tidligere tider manglet dagens moral.

Det er nesten umulig å trekke opp grenser for hva som kan aksepteres fra fortidens helter, som levde i en tid med andre sosiale forutsetninger og etiske forventninger, og utkjempet andre kamper enn det vi gjør i dag. Hvis kun steinfigurer uten synspunkter vi i dag tar avstand fra skal bli stående, blir det knapt noen igjen.

«Siden statuer er mer bestandige, kan man si de er de mer verdige. De er bedre i stand til å bevare et minne enn maleriet.»

Disse ordene skal ha blitt ytret av en greve under en lærd samtale om kunst, ifølge renessanseverket Hoffmannens bok av Baldassare Castiglione, utgitt i 1528. Churchill representerer kampen mot diktaturet og Holberg står der for sine spissfindige komedier. Statuer av dem ble ikke satt opp som en aksept av rasisme eller menneskehandel, og det er ingen som tenkte det heller før kampanjene mot dem.

Hvis målet er å løse urettferdighet i verden, må det ha større hensikt å vektlegge de opprinnelige ideene, ikke resultatene av senere tids moralske arkeologi. Statuer er representasjoner av det gode i store personligheter. Vi burde klare å se disse ideene også, slik det opprinnelig var ment.

Du har nå lest en gratis smakebit fra Morgenbladet. Vil du ha mer godt lesestoff? Vi har inntil 20 prosent rabatt for nye abonnenter. Bli abonnent
Annonse