12:19 - 04. juni 2020

Internasjonalt samarbeid er avhengig av sterke nasjonalstater, skriver Per Olaf Lundteigen.

Internasjonalt samarbeid er avhengig av sterke nasjonalstater, skriver Per Olaf Lundteigen.

Demokratisk utfordring: Stadig flere beslutninger i EU blir tatt stadig fjernere fra EU-borgerne, og utviklingen i EU blir gjort til utviklingen i Norge. Stemmegiving valglokale. Det beste i Norges folkestyretradisjon må komme på plass igjen, skriver Per Olaf Lundteigen. Her: Ap-leder Jonas Gahr Støre sammen med kona Marit Slagsvold på Svendstuen skole under Stortingsvalget 2017. Foto: Rolf Øhman/Aftenposten/NTB scanpix

Oppslutning om internasjonalt samarbeid har vært en felles politisk linje i Norge med brei oppslutning fra de politiske partiene. Som en liten nasjon med en åpen økonomi og landets spesielle geografiske beliggenhet, har de aller fleste sett hvor viktig internasjonalt samarbeid har vært og er for Norge.

Internasjonalt samarbeid er avhengig av sterke og i hovedsak suverene nasjonalstater. Slikt samarbeid må nettopp være basert på at nasjonalstatene har nytte av samarbeidet, at det er frivillig, at avtaler om samarbeid gjelder for på forhånd avtalte områder og at det er forankret i forståelsen av partenes prinsipielle jevnbyrdighet. 

Etterkrigstidens samarbeid mellom de nordiske land har hatt denne karakteren og er et typisk eksempel på et slikt ønskelig samarbeid. Hvis ikke slik uavhengighet og prinsipiell jevnbyrdighet partene imellom foreligger, er et ikke tale om et reelt samarbeidsforhold. Da er det et politiske maktforhold som innebærer tvang og at en eller flere parter har måttet inn- eller underordne seg en eller flere parter. Etterkrigstidens Warszawa-pakt et er godt eksempel.

Annonse

«Vi trenger en statusheving av forfatterrollen i norsk akademia.»