09:59 - 07. juni 2020

Hva vi leste mens alt var nedstengt

Leseambisjonene våre under koronakrisen viser en lengre horisont.

Hva har vi lest? I en spørreundersøkelse gjennomført ved Universitetet i Oslo mellom 29. mars og 5. april i år, var det overraskende få som nevnte pandemirelaterte titler, med unntak av Albert Camus' «Pesten». Her tar den franske forfatteren en sigarett utenfor forlagskontoret sitt. Foto: Loomis Dean / The Life Picture Collection / Getty Images 

Hvordan går det med lesingen i koronatiden? Man leser om at boksalget har gått ned, og at forlagene sliter. Hvis man også tar med i beregningen at bibliotekene har vært stengt ganske lenge, ser det kanskje ut som at lesningen har stanset i koronatiden. Samtidig har forslag til koronaleselister dukket opp fra overalt, fra forlag, bloggere og aviser, med tips om hva man kan lese mens man sitter i karatene eller lockdown: ti romaner om pest og pandemier, ti bøker som har absolutt ingenting å gjøre med koronakrisen, ti romaner som lar tankene fly mens du sitter fast hjemme. Leselister er kanskje mer enn bare en markedsføringsstrategi. Disse listene fremhever en dimensjon av lesningen som vi ikke tenker så mye på: bøker man ikke har lest, men som man har en ambisjon om å lese.

Leseambisjoner er en viktig, men undervurdert del av lesningen. Å planlegge lesning for det kommende året eller ferien, eller å legge frem en ønskeliste på Amazon, er alle ganske vanlige uttrykk for leseambisjoner. Til og med bokhyllene våre er dette. En spørreundersøkelse, gjennomført av forskningsgruppen Literature, Cognition and Emotions ved UiO tidlig under koronatiltakene i Norge (29. mars-5. april), viser faktisk at mange leser seg gjennom den bunken de allerede har hjemme. Leselister på nett er en offentlig versjon av bunken på nattbordet eller de uleste bøkene i hylla. Kanskje det er nå i koronatiden de kommer til sin rett.

Mange av bøkene folk oppgir i undersøkelsen vår, har ikke vært på bestselgerlisten på en stund (Dostojevskij, Undset, og til og med Proust), eller har akkurat droppet ut av den (Tokarczuk, Despentes, og Saabye). Folk har kjøpt Hilary Mantels Cromwell-trilogi, Linda Bostrøm Knausgårds Oktoberbarn og Agnes Ravatns Dei sju dørene, som alle kom ut nylig. Men man planlegger også å lese Rachel Cusks tidligere romaner, Franz Kafka og Michel Houellebecq. Kanskje litt overraskende var det få som nevnte pandemirelaterte titler, med unntak av Camus’ Pesten.

Pesten kommer opp i bestselgerlister i Norge, og var også den enkelttittelen som ble nevnt flest ganger i vår undersøkelse. Om dette skyldes temaet, eller det at den nettopp har kommet i ny oversettelse av Christine Amadou, er vanskelig å si sikkert. Lesningen, som det kommer frem i spørreundersøkelsen, er ikke nødvendigvis dagsaktuell. Akkurat som det finnes bestselgere som går opp og ned hver uke på listen, finnes det også langselgere eller bøker som selger et betydelig antall uten at de alltid dukker opp på bestselgerlister. Langselgere, likesom bøker som står på hyllen, eller ligger på bunken, utgjør ofte grunnstammen i leseambisjonene våre. Selv om lesningen kan hjelpe oss å takle effekten av koronakrisen, så viser leseambisjonene våre en lengre horisont. Hele vår lesebiografi spiller seg ut gjennom de leseambisjoner vi har og hvordan vi følger dem opp, eller lar være. Det som koronasituasjonen har endret, er at mange tenker at nå er tiden for å virkeliggjøre disse leseambisjonene.

 

Du har nå lest en gratis smakebit fra Morgenbladet. Vil du ha mer godt lesestoff? Vi har inntil 50 prosent rabatt for nye abonnenter. Bli abonnent
Annonse

«Arbeidsgruppens rapport vil diskuteres på åpent og demokratisk vis»