Hva om alle ting har bevissthet?

Panpsykisme – ideen om at alle ting er forbundet med en form for bevissthet – har gjenoppstått innen moderne filosofi og nevrovitenskap som en radikal løsning på mysteriet om vår egen bevissthets opprinnelse. Men kan det også bidra til å løse klimakrisen ved å inspirere til en dypere respekt for naturen? Flere miljøfilosofer knytter håp til dette. Jeg vil her hevde at panpsykisme til en viss grad kan underbygge et slikt håp, men også diskutere noen mulige begrensninger. 

Å være bevisst vil si at det føles eller oppleves som noe å være deg, eller med andre ord: å ha et indre mentalt liv i tillegg til et fysisk ytre. Å se blåfargen i himmelen, smake noe søtt, føle smerte, drømme en drøm eller oppnå en filosofisk innsikt – alt dette er bevisste opplevelser.

Mange filosofer og vitenskapsmenn har antatt at bevissthet kun er forbeholdt mennesker, eller til nød såkalt høyerestående dyr, mens andre vesener er å anse som følelsesløse og fullstendig mekaniske. I dag blir det derimot stadig vanligere å anta at bevissthet brer seg utover store deler av dyreriket: Tegn på bevissthet er blitt påstått funnet i alt fra fugler og blekkspruter til fisk, og til og med insekter. Hypotesen om at planter har bevissthet, som tidligere er blitt ansett som fullstendig uaktuell, har til og med fått plass i respektable vitenskapelige tidsskrifter[1], samt bestselgende bøker (som Peter Wohllebens Trærnes hemmelige liv, 2016). I tillegg spekuleres det på om for eksempel visse typer roboter eller dataprogrammer også vil kunne bli bevisste.