15:06 - 25. mai 2020

Toppes tåkelegging av bioteknologidebatten

I våre år som folkevalgte har vi ikke opplevd maken til useriøst angrep, skriver Ingvild Kjerkol og Tuva Moflag.

«Nye lovparagrafer blir til på bakrommet», skrev Kjersti Toppe, helsepolitisk talsperson i Senterpartiet. Nå får hun svar. Foto: Ole Berg-Rusten / NTB scanpix 

Senterpartiets Kjersti Toppe retter i Morgenbladet 22. mai en durabelig tirade mot Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet og Sosialistisk Venstrepartis forslag til liberalisering av bioteknologiloven. Disse partiene vil tillate eggdonasjon, tilby assistert befruktning for enslige, sørge for tidlig ultralyd for alle kvinner, at den såkalte NIPT-testen skal tillates for alle og la også friske kvinner lagre egne egg. Ifølge Toppe mangler det debatt rundt konsekvensene av endringene. Hun mener faktisk at vår fremgangsmåte «levner disse partiene liten ære». En grov anklage.

Senterpartiet og Kristelig Folkeparti tilhører den mest konservative siden av norsk politikk i bioteknologispørsmål og i spørsmål om kvinners rett til å velge selv. Vi har respekt for at Toppe og Ropstad har et annet syn enn oss, men finner det ugreit når de forsøker å få debatten til å handle om manglende prosess fordi det ligger an til at de har tapt selve saken. Grunnlaget for anklagene er tynne, hvis man har fulgt med de siste årene.

Toppe bedriver rett og slett tåkelegging av debatten. Hun viser til at Frp, SV og AP i utgangspunktet har ulike syn på eggdonasjon i sine partiprogram. Det fremstår i Toppes tekst som om ingenting er avklart og at vi er i ferd med å åpne et marked på egg, uten at vilkårene er tydelige. Hun unnlater selvfølgelig å nevne at flertallet i sin innstilling er blitt enige om vilkårene, en altruistisk modell med ukjent donor frem til barnet er 15 år, og moderat kompensasjon. En ordning som ikke skiller seg særlig mye fra sæddonasjon, som vi har tillatt i 90 år.

Videre trekker Toppe opp etiske problemstillinger knyttet til assistert befruktning for enslige, at friske kvinner skal få lagre egg, og hvorvidt tidlig ultralyd og NIPT leder til et «sorteringssamfunn». Toppe har helt rett i at dette er etiske dilemmaer, men kan ikke påstå at disse spørsmålene ikke er debattert. De er nå drøftet flere ganger på partienes landsmøter, på Stortinget, i høringsinnspill og i offentligheten. Bioteknologirådet, både det tidligere rådet og dagens sammensetning, har behandlet alle disse spørsmålene og går inn for både å tillate eggdonasjon og assistert befruktning for enslige. De går også inn for å tilby tidlig ultralyd til alle kvinner med 10 mot 4 stemmer. Og NIPT-testen er i dag godkjent og innført i helsetjenesten av helseminister Bent Høie. Riktignok kun for de over 38, eller med kjente underliggende sykdommer.

Hvorfor er vi i ferd med å vedta disse endringene nå? Tirsdagens vedtak vil i praksis bli slutten på en tre år lang prosess, som startet da høyreregjeringen leverte meldingen om bioteknologiloven juni 2017. Etter mye offentlig debatt, vedtok et stort flertall i Stortinget våren 2018 en rekke endringer, og ga regjeringen beskjed om å fremme lovendringsforslag. For alle de store endringene som kommer opp i stortingssalen på tirsdag, var det allerede da tydelig hvor de ulike partiene landet i de ulike etiske dilemmaene. Prosessen var grundig, med bred høring i mange runder i fagmiljøene og med debatter i offentligheten. Vi var på vei mot første liberalisering på 17 år.

Høsten 2018 fikk imidlertid KrF lov til å stoppe alt. Solbergs pris for fortsatt regjeringsmakt ble innstramming i abortloven og en vetorett i bioteknologispørsmål til et 4-prosents parti. Da regjeringen fremmet sine forslag til endringer av bioteknologiloven, var det åpenbart at de ikke respekterte flertallet fra våren 2018. Da Frp så gikk ut av regjeringen, ble det raskt klart at flertallet måtte bli synlig i arbeidet på Stortinget. I januar og februar gjorde AP og Frp klart hvilke endringer vi ønsket. SV landet etter hvert også sine endringsforslag. Disse tre partiene har nå skrevet en innstilling til Stortinget som bygger på flere år med etisk og faglig debatt og på lovteknisk hjelp fra Helse- og omsorgsdepartementet.

Toppe har i alle sine år som folkevalgt «ikke opplevd maken til useriøs prosess.» Dette er en smule ironisk, for Senterpartiet må være det partiet i norsk politikk som i størst grad insisterer på at Stortinget skal ta grep for å tvinge gjennom saker, gjerne med liten eller ingen utredning i forkant. Enten det er snakk om å plassere sykehus, oppheve inngåtte kontrakter i Luftambulansetjenesten eller lovfeste responstider for ambulanser ned på minuttet, har Senterpartiet hatt en rekke lite utredede opposisjonsforslag i denne perioden, med påfølgende angrep på Arbeiderpartiet hvis vi istedenfor ønsker tilnærminger som er mindre tabloide, men kanskje mer gjennomførbare.

I denne saken derimot, som har vært gjenstand for grundig behandling i flere omganger, roper Senterpartiet varsku mot at Stortinget gjennomfører flertallets vilje, en vilje som allerede lå i dagen for to år siden og som i våre øyne antageligvis vil bli tiårets likestillingsfremskritt. I våre år som folkevalgte har vi ikke opplevd maken til useriøst angrep.

Ingvild Kjerkol og Tuva Moflag

Stortingsrepresentanter for Arbeiderpartiet, begge sitter i Helse- og omsorgskomiteen

Du har nå lest en gratis smakebit fra Morgenbladet. Vil du ha mer godt lesestoff? Vi har inntil 20 prosent rabatt for nye abonnenter. Bli abonnent
Annonse

«Vi trenger en statusheving av forfatterrollen i norsk akademia.»