10:34 - 21. mai 2020

Pyramidale fantasier

Slik ville Norge blitt en kulturnasjon. Det skulle gjort seg. 

Hva med en gigantisk nasjonalpyramide i marmor på Dovre? Illustrasjon: Morgenbladet. Kildefoto: Wikimedia og SNL

De som har vært i Egypt og sett pyramidene, har sikkert undra seg storligen over hvordan det var mulig for et folk av jordbrukere å bygge dem. Uten pc-er, internett og mobiltelefoner hadde de ikke mulighet til å utveksle erfaringer med eventuelle fagfolk på slikt i andre verdensdeler. Ikke hadde de universitetsutdannede økonomer og ingeniører heller. Men egypterne mestret oppgaven. De bygde ikke bare én, men et tjuetall pyramider. Kong Keops’ var den største. Sidene på hans pyramide er en kvart kilometer lange og høyden 150 meter. Om Romeriksporten hadde strukket seg fra Oslo til midtveis i Gudbrandsdalen,vil en akkurat hatt stein nok til å bygge den. 100 000 mann arbeidet i 20 år på byggverket.

Og prosjektet virket akkurat så samlende på befolkningen som Keops hadde håpet. Han visste at hans landsmenn levde på Nilens premisser. Landbruksarbeidet sto i stampe i den perioden av året hvor floden regelmessig oversvømte landet. Og lediggang er roten til alt vondt. Dette var kanskje årsaken til at kong Keops tente på tanken?

Denne type problemer er heller ikke ukjent her til lands. Vi er også på sett og vis oversvømmet – om ikke av Nilen, så av oljepenger. For å hindre en nasjonal tiltagende tendens til slaraffenliv og skjørlevnet trenger vi kanskje et stort og samlende prosjekt?

Statsminister Stoltenberg forsøkte seg for 10-15 år siden med sin månelanding, men det resulterte som vi husker i en veritabel buklanding. Pyramidebygging derimot, er mer jordnært, sunt og gir varige verdier. Bare spør egypterne. Mange mener dessuten også at pyramider på en måte er synonymt med kultur. Gi oss noe skikkelig stort og håndfast å jobbe mot, og la oss slippe den evinnelige kjeklinga om småting, er omkvedet blant folk.

Det er her landets virkelige seniorer burde kjenne kallet. Kunne Thon i kompaniskap med Statsbygg være ideal-laget? Naturligvis med wonderboy Espen Nakstad som HMS-sjef. Hva om de lanserte tanken om en gigantisk nasjonalpyramide i marmor på Dovre? På platået nedenfor Snøhetta?

For Statsbygg ville dette representere en skikkelig utfordring etter at de noen år har trent seg på å velge dobbeltseng, baderomsmøbler og badstuovn for kongeparet. Og hallingdølen Thon er som vi vet, som regel alltid gem.

Ideen ville sikkert bli møtt med ulike reaksjoner:

Jeg syns som jeg ser forsiden på Gateavisa: «Er gutta blitt stein eller….?».

LO-sjefen ville smilende i sin kommentar berøre de enorme konsekvenser prosjektet ville ha for sysselsettingen de neste årene. VG ville kanskje trykke Thons kommentarer der han forsikrer over hele forsiden: «Jeg betaler!», mens Dagbladet i en dypsindig lederartikkel ville slå fast at det er på tide å gjenreise Dovre som nasjonalpark i særklasse. Den royale Aftenposten ville muligens i sin morgenutgave utpeke Kong Harald som den største statsmann siden kong Keops?

Fremskrittspartiets leder ville sannsynligvis være blant skeptikerne til prosjektet, og framheve at for pyramidepengene kunne hver nordmann få sitt eget sykehus med sin egen pleier, lege og psykiater. En delegasjon på 50 ordførere fra Nord-Norge ville også ta visse forbehold, og kanskje kun støtte prosjektet mot forsikring om fortgang i arbeidet med jernbane fra Bodø, via Tromsø og Hammerfest til Svalbard.

Lokalpressen skulle naturligvis rase mot prosjektgruppens forslag om å bruke indisk marmor isteden for norsk granitt som byggemateriale. Skipsrederne derimot applauderer lydløst, og tilbyr omgående å frakte steinen fra India mot en passende godtgjøring. Og hva med NSB? Ville organisasjonen kanskje ha reagert lynraskt og i løpet av en dag eller to hatt planene klare for en firesporet jernbane opp Gudbrandsdalen?

Veidirektoratet hadde sikkert også tent på ideen. Og sett for seg E6 i tunnel gjennom pyramiden. Med mulighet for stopp i midten og besøk i gravkammeret der Oljefondet blir lagret sammen med prototypene på Bindersen og Ostehøvelen. Her finnes også en monter med oppskriften for Blå Swix, Gammelost og Linjeakevitt. Helligdommene skulle selvsagt bli voktet av slektninger av krigens Milorg-gutter med skarpladde Stenguns.

Og naturligvis vil Norges Handikapforbund sikkert kreve rullestolvei helt til topps.

Oljeministeren skulle vært en smule betenkt. Ville byggverket muligens trekke utlandets oppmerksomhet vekk fra plattformer og laksemerder? Dermed kan pyramiden tenkes å få konsekvenser for både rentenivå og kronekurs.

Og hva med kirken? Den tidligere globetrotter, nå nyslått preses i Den Norske Kirke, ville kanskje i prinsipp ha støttet ideen om et gedigent nasjonalmonument, men mene at pyramiden burde erstattes av et såpass stort kors at det ville være synlig på himmelen helt sørover til Jerusalem?

Så gjenstår bare et problem: ville EU ha godkjent byggverket? Det ryktes nemlig at organisasjonen skal ha laget en regel som sier at innenfor EØS-området må ingen pyramide være høyere enn den som er plassert utenfor Louvre-museet i Paris?

Og så måtte vi selvsagt til slutt ha unt oss litt folklore. For å mest mulig gjenskape miljøet rundt Keopspyramiden i Giza kunne lokale senterpartister bli kledt ut som kameler og bli satt til å vandre rundt i området sammen med vaskekte moskusokser. Etter at Slagsvold Vedum & Co i det siste har fått god trening i å sluke kameler slik at puklene nesten kan sees på utsida, vil disse kulissene formodentlig slå an?

Og sist men ikke minst – Norge ville blitt en kulturnasjon.

Så fnyser du og avfeier denne fantasien som det reneste tull. En slik pyramide vil aldri bli bygd! Og det har du muligens helt rett i. Men er det ikke slik vi liker å betrakte oss selv? Som det litt aparte folket øverst i verden. Best på det meste. Så skal du se at mange norske hoder føler at pyramiden finnes der allerede, uten at vi ser den?

Det skulle gjort seg.

 

Du har nå lest en gratis smakebit fra Morgenbladet. Vil du ha mer godt lesestoff? Vi har inntil 20 prosent rabatt for nye abonnenter. Bli abonnent
Annonse

«Vi finner det nytteløst å fortsette dette ordskiftet.»
«Mitt anliggende er kvaliteten på den offentlige debatten i Norge.»