00:00 - 08. mai 2020

Philip Manshaus er mest en veltalende copycat, skriver Lena Lindgren.

Philip Manshaus er mest en veltalende copycat, skriver Lena Lindgren.

Blond, blek og kledd i dress fremsier Philip Manshaus sitt innledningsforedrag i Asker og Bærums tingrett. «Holocaust skjedde ikke», sier han. «Homofili er en sykdom.» «Selvmordene i Vesten er røde flagg.» Hvem er den tiltalte i straffesaken mot 22-åringen Philip Manshaus?

Det første han gjorde i sitt innledningsforedrag var å peke til sitt idol: den australske høyreekstremisten Brenton Tarrant som hadde drept 51 muslimer. Alle som ville forstå ham, Philip Manshaus, måtte lese Tarrants manifest, sa han – for han var pekt på og utvalgt av «saint Tarrant». Etter den første dagen i straffesaken mot 22-åringen, er det dette som springer en i øynene. Han fremstår som en copycat. En brun og grunn kopist, som ville herme Tarrants handlinger nøyaktig ved å skyte muslimer under felles bønn, men endte med å drepe sin stesøster på 17 år mens hun sov i sin egen seng.

Som politisk ekstremist er Philip Manshaus påfallende innøvd. De politiske setningene fremstår ikke som hans egne. Her er klassiske formuleringer fra konspirasjonsteoretikere og andre terroristers manifester. I hvilken grad er Manshaus en selvstendig og hardkokt nazist? Nyhetsmagasinet Filter har dokumentert en holdningsutvikling hos Manshaus gjennom to år med et økende hat mot jøder, muslimer og kvinner. Samtidig, skrev Filter torsdag 6. mai, var det ingen tegn til at han selv ville ty til politisk vold før de aller siste ukene inn mot angrepsdagen.

Annonse

«Bombasterier, postmodernistisk forhold til sannhet og verbale trylletriks.»
«Hele Norge har fått syn for sagn om hvordan kapital kan kjøpe innflytelse.»