12:16 - 19. mai 2020

Ny skilting på Bislett var en veldig dårlig idé

Byrådet må sette Bislett stadion tilbake i stand før grensene i Europa åpner og utlendingene igjen kan komme på ferie til Oslo. 

Kritikken mot de nye fontene på Bislett stadion handler ikke om en nostalgisk alt-gammelt-er-fint greie, men om påse at Oslo er en vakker by, skriver Emil Aas Stoltenberg. Foto: Sofie Amalie Klougart

Når man hører at Oslo kommunene skal anlegge en «ny visuell profil», tenker man, eller i alle fall jeg, at dette er noe som handler om kommunens nettsider og informasjonshefter, og kanskje en eller annen flerbrukshall. At «ny visuell profil» skulle innebære å ramponere en av de virkelig vakre bygningene Oslo har, Bislett stadion, var vanskelig å forestille seg.

Fonten som prydet Bislett stadion frem til for noen dager sider, var nøye valgt ut av CF Møllers arkitekter for å stå i stil med bygget, de omkringliggende fasader, og med OL-ringene fra 1952 som fortsatt henger der. Fonten på et bygg er en integrert del av bygget og av arkitekturen, den er arkitektur i samme grad som alt det andre som utgjør et bygg. Ta en titt på fonten som er brukt for å skrive «Det samfunnsvitenskapelige fakultet» på Eilert Sundts hus på Blindern, «Nationaltheater» på Nationaltheatret, eller «Jac. Aallsgt. No. 1» på Jacob Aalls gate 1. Ingenting av dette er tilfeldig. Det er gjennomtenkt og arbeidet med som alle de andre tingene og detaljene som utgjør disse byggene. Å tenke på linjene med bokstaver som henger på forskjellige bygg, som noe som bør uniformeres, slik trafikkskilt bør uniformeres, vitner om en manglende forståelse for hva som gjør et bygg til et bygg.

Derfor fremstår det så misforstått når kommunikasjonssjef Haakon Berg Jensen i Kultur- og idrettsbygg til Morgenbladet påpeker at «de gule bokstavene ikke har hengt der siden Hjallis’ tid», og uttrykker at han er «overrasket over at et femten år gammelt skilt skaper et såpass engasjement». Som om dette handlet om en nostalgisk alt-gammelt-er-fint greie. Det gjør det ikke. Arkitektkontoret CF Møllers Bislett stadion kunne vært oppført forrige helg, og den nye fonten som er blitt påtvunget Bislett stadion, ville vært like feil. Noe er vakkert og riktig på et bygg, andre ting er det ikke. Jeg tviler på at Kultur- og idrettsbygg, en etat med både «kultur» og «bygg» i navnet, er uenig i dette.

På samme måte blir jeg skuffet når Byantikvaren er for mye antikvar og for lite opptatt av by. På Twitter (gjengitt i Vårt Oslo 14. mai, 2020) skriver Byantikvaren at «[s]kiltene var fra 2005 – på nybygde fasader uten opprinnelig uttrykk. Vi har ikke dokumentert noen konsistent skilting av Bislett som gjør at den i seg selv var bevaringsverdig». Igjen, det handler ikke om bevaring, men om påse at Oslo er en vakker by man blir glad av å gå rundt i, uansett hvor gammelt noe måtte være.

Heldigvis skriver Byantikvaren også «[a]t 2005-skiltene estetisk sett er bedre, kan vi gjerne si oss enige i». Fint! Da mener Byantikvaren det samme som alle andre osloborgere jeg har sett bry seg om dette. Kultur- og idrettsbygg ved Berg Jensen åpner også for få den gamle fonten tilbake «[o]m det er ønskelig». Det er fantastisk!

Da gjenstår det bare at Oslo-politikerne med byrådet i spissen innser hvor feil den nye skiltingen av Bislett stadion er. Ja, at byrådet begrenser omfanget av «Prinsipp 1» i Oslo kommunes nye designmanual – «Oslo kommune skal benytte Oslo-logoen i alle kommunikasjonsflater», eller bare innser at Bislett stadion er noe mer enn en «kommunikasjonsflate». At byråd Rina Mariann Hansen beskriver den nye skiltingen av Bislett som «helt dust», gir håp om at skiltingen av Bislett vil bli endret tilbake til den fra 2005. (At byråden for kultur, idrett og frivillighet ikke er «blitt informert om» at foretaket Kultur- og idrettsbygg implementerer det politiske vedtaket om ny skilting av Bislett, er mer foruroligende.)

Jeg er glad for at Oslo-politikere synes ny skilting av Bislett var en dårlig idé. De må snarest gjøre ord til handling og sette Bislett stadion tilbake i stand før grensene i Europa åpner, og utlendingene igjen kan komme på ferie til Oslo. Forhåpentligvis lykkelig uvitende om det rotet vi drev med mens de var borte.

Emil Aas Stoltenberg

Sofies gate, Oslo

Du har nå lest en gratis smakebit fra Morgenbladet. Vil du ha mer godt lesestoff? Les Morgenbladet digitalt i 10 uker for 10 kr. Bli abonnent
Annonse