I sitt svar til oss i forrige nummer av denne avis avslutter Reidar Fuglestad, adm.dir. for Sørlandets Kunstmuseum/Kunstsilo, et langt innlegg med setningen: «Politiske diskusjoner overlater jeg til dem som har dette som sitt mandat, altså folkevalgte og partiorganisasjoner.» Han kunne nøyd seg med det, samt å innrømme at han ikke har dekning for sin påstand i Morgenbladets oppslag 30. april om at undertegnede fremfører utsagn som «føyer seg inn i rekken av mange usanne påstander og spekulasjoner om arbeidet vi gjør og prosjektet vårt».
I stedet begir Fuglestad seg inn i en repetisjonsøvelse om hva som skjedde da Nicolai Tangen «målbandt prinsessa og halve stiftstaden» med sine skatteparadismidler. Dette er en versjon som enhver politiker som har forsvart Tangen-«gaven», hvilket vil si det overveldende flertall i Kristiansand bystyre, vil skrive under på. Dette er i høyeste grad «politisk», og Fuglestad er til og med så freidig at han mener noe om det mer kontroversielle i hele stuntet: «Prosjektet er et godt eksempel på offentlig-privat samarbeid innenfor kunst- og kulturfeltet.» Det er som å høre Høyre-ordførerens OPS-hyllest i hans årvisse budsjettale! Fuglestad er selv det klareste eksempel på hvordan OPS-tanken undergraver et offentlig museum, i og med at hans regulativlønn på 1,2 millioner ble påplusset med 1,8 millioner av Tangens sponsormidler.
Mens hele Norge denne våren har fått syn for sagn om hvordan kapital kan kjøpe innflytelse, velger SKMU-direktøren å synge en voggevise om hvor vakkert og korrekt alt foregår på Sørlandet. Over innlegget til Fuglestad sto et annet innlegg kalt «Mer utenomsnakk». Det må ha skjedd en tittelforveksling i Morgenbladet sist uke.
Øyvind Andresen
Halvor Fjermeros