00:05 - 29. mai 2020

Høyres politikk skal vokse nedenfra

Høyres stortingsprogramkomité og Linda Helleland bør hente inspirasjon fra folket, næringslivet og andre kunnskapsmiljøer.

Tilbakeskuende: «Vi må se fremover, ikke tilbake til 1970-tallet – og definitivt ikke til 1790, slik Vidar Helgesen mener», skriver Elin Rodum Agdestein og Hanne Alstrup Velure. Her er den tidligere miljøvernministeren Helgesen i muntlig spørretime i Stortinget i 2018. Foto: Terje Pedersen / NTB scanpix

Høyres tidligere klima- og miljøminister, Vidar Helgesen, har i Morgenbladet 15. mai debattinnlegget «Det er konservativt å være føre-var», angivelig som motsvar på ytringer fra Høyres programkomitéleder, distrikts- og digitaliseringsminister Linda Hofstad Helleland. «Norge trenger ny vekst for å komme ut av koronakrisen», innleder Vidar Helgesen med. Det kan vi alle være enige om. Vi trenger derfor en helhetlig politikk med fokus på grønne næringer, god balanse mellom bruk og vern. Men – viktigst av alt – politikken må vokse nedenfra, være forankret i folket, lokal erfaring, aksept og vilje og et bredt kunnskapsgrunnlag. Det må aldri sås tvil om hva som er Høyres grunnleggende verdier.

Høyres landsmøte vedtok i 2019 nytt prinsipprogram der det i første kapitel står under «Konservativt verdigrunnlag»: «Samfunnet er mer enn staten. Det består av små og store fellesskap, fra familie og lokalsamfunn til nasjonale og internasjonale fellesskap. Høyre mener at samfunnet bør skapes og utvikles nedenfra, basert på frihet, ansvar og muligheter for enkeltmenneskene, familiene, bedriftene, frivillige organisasjoner og lokalmiljøet. Et bærekraftig samfunn med sterke fellesskap krever gradvise, men kontinuerlige forandringer nettopp for å håndtere en verden i endring».

Andre avsnitt i første kapitel har overskriftene «Grenser for politikk», «Mangfold», «Eiendomsrett» og «Maktspredning». Det er dette som for oss er ekte konservatisme.

Det er ikke, slik Vidar Helgesen hevder, «uinteressant å sette vekst opp mot vern». Snakk med tiltakshavere, næringsdrivende og lokalpolitikere i distriktene – og man vil erkjenne at nettopp spenningen mellom bruk og vekst på ene siden og vern i forstanden konservering og «uberørt av menneskehånd», i mange tiår har vært en klam hånd om lokal utvikling. Forvaltningssystemet, primært gjennom fylkesmannen, og måten man forvalter vedtatt politikk – som i mange tilfeller er formulert med stort tolkningsrom – er for mange i distriktene den største bremseklossen for lokal nærings- og samfunnsutvikling. Følelse av avmakt gir ikke godt vekstmonn.

Vi må se fremover, ikke tilbake til 1970-tallet – og definitivt ikke til 1790, slik Vidar Helgesen mener. Høyre er et bredt folkeparti som favner by og distrikt med respekt for enkeltmennesker og lokalsamfunn, og tro på at politikk skal vokse nedenfra og at beslutninger bør tas nærmest den som er berørt.

Så er vi helt enig i at «Vi må sørge for at naturen er i stand til å generere det overskuddet som arbeidsplasser og velferd avhenger av. Norge er et land rikt på naturressurser, og da bør vi optimalisere disse ressursene. Da kan man både være føre-var – og snar til å skape ny vekst og arbeidsplasser».

Det er prisverdig at Helgesen også fremmer konkrete forslag til endringer i politikken for å underbygge sine innledende synspunkter. Men akkurat som det kan synes som Vidar Helgesen glemmer at generasjoner av distriktsbefolkning har utvist nettopp måtehold og forvaltet natur og kulturlandskap på en god og balansert måte, kan det synes som han glemmer grenser for politikk og Høyres prinsippfestede mål om sosial markedsøkonomi: «Markedene bør være så frie og åpne som mulig, med lavest mulig grad av offentlige inngrep. Staten har en plikt til å forvalte fellesskapets ressurser så effektivt som mulig. Høyre er et markedsvennlig parti og ønsker en sosial markedsøkonomi som det styrende prinsippet for organiseringen av norsk økonomi».

Et stadig mer aktuelt spørsmål fra lokalt hold er: Hvordan kan vi innenfor nye økonomiske og juridiske rammer innrette distriktspolitikken slik at vi sikrer bærekraftige og robuste, selvgående lokalsamfunn som med glede bygger opp om nasjonale mål for velferd, klima og miljø? Ett av vårt lands største verdier er og bør være bosetting over hele landet. Da må vi lytte til de lokale stemmene – også når de sier at det er en ubalanse mellom miljøvernet slik det praktiseres av forvaltningssystemet og det å skape vekst ved bærekraftig bruk av naturressursene. Det var det som var Linda Hofstad Helleland sitt budskap, men som partikollega Helgesen tydeligvis tok opp i verste mening.

«Frihet og vekstvilkår for enkeltmennesket og næringslivet, og måtehold i husholdningen med våre felles ressurser» skal ivaretas innenfor rammene av verdigrunnlaget i Høyres prinsipprogram.

Elin Rodum Agdestein
Hanne Alstrup Velure

Du har nå lest en gratis smakebit fra Morgenbladet. Vil du ha mer godt lesestoff? Vi har inntil 50 prosent rabatt for nye abonnenter. Bli abonnent
Annonse