00:00 - 03. april 2020

Det kom et fly fra St. Anton i 2020

Alle store pandemier, fra pesten til spanskesyken, har endret samfunnene de hjemsøkte, på gjennomgripende måter, skriver Anne Kveim Lie.

Sosial distansering: Hvordan holde sosial avstand i flyktningleiren Moria på Lésvos, med 20 000 mennesker i en leir som er dimensjonert til 3000? Hvis – når – viruset treffer de store flyktningleirene, blir det sannsynligvis en massiv katastrofe, skriver Anne Kveim Lie. Her: migranter i Moria-leiren lager beskyttende ansiktsmasker i lokalene til NGO-en Team Humanity. Foto: Elias Marco / Reuters / NTB scanpix

Vi kjenner vel på det, alle som en, at vi lever i en medisinhistorisk begivenhet. Livene våre har endret seg på måter vi ikke kunne forestille oss for bare noen uker siden. De fleste av oss befinner seg alene i boligene våre, men vi innrammes av en kollektiv erfaring som forener oss – en enkelt, raskt transformerende, global krise som strukturerer rytmen på dagene våre mens beregninger av risiko og konkurrerende sannsynligheter farer gjennom skjermene foran oss. Alle er vi berørt av dette på ulike måter. 

Selv sitter jeg og venter hvileløst på at datteren min skal komme seg ut av Peru, hvor hun sitter koronafast på tredje uken. Lege-jeget forbereder seg på å bidra med mine rustne ferdigheter på klinikken. Medisinhistoriker-jeget gjennomlever for første gang i mitt akademiske liv en tid jeg vet kollegaene mine kommer til å kaste seg over i århundrer fremover. Covid-19 er vår tids spanskesyke, kolera og pest – samtidig som det selvfølgelig ikke er noen av delene. Historien forteller oss at ingen samfunn har gått umerket ut av en pandemi – men utover det er jeg ikke så sikker på at den kan bidra med så mye direkte nytte for de dilemmaer vi står i. Det jeg er ganske sikker på – fordi jeg opplever at faget mitt plutselig er blitt etterspurt – er at historien gir mening for folk i disse tider, at tidligere epidemier er noe vi griper til for å forstå bedre det som utspiller seg akkurat nå. For egen del lurer jeg veldig på hvordan verden har forandret seg når dette en gang tar slutt: Kommer vi til å fortsette med å ta oss til hjertet i stedet for å ta hverandre i hendene når vi møter nye mennesker? Vil jeg erstatte klemmen med andre måter å vise nærhet på også når dette er over?

Vi står midt i en ekte epidemi. Ikke i metaforisk forstand, som i «fedmeepidemien». Nei, nå er vi tilbake til den opprinnelige betydningen av ordet: Epidemi – det er frykt og plutselig, utbredt alvorlig sykdom og død: pest og kolera, gulfeber og tyfus. En epidemi er en begivenhet som fremkaller en utbredt og umiddelbar respons, det er ikke en samfunnstrend som utvikler seg over tid. En epidemi er viktig og skremmende – her og nå.

Annonse

«Arbeidsgruppens rapport vil diskuteres på åpent og demokratisk vis»