14:26 - 30. mars 2020

Tiden er inne for en forskningsdugnad

Å innhente pasientsamtykke midt i en krisesituasjon kan være vanskelig. Er det riktig bruk av helsepersonells tid?

Bioingeniør Hassan Alhassani tar imot en ny koronatest fra en av de ansatte ved Ullevål sykehus. Foto: Terje Bendiksby / NTB scanpix 

Det pågår hektisk aktivitet i forskningsmiljøer over hele landet for å få til sanntidsforskning på pandemien som griper inn i alle aspekter av livene våre. Det manes til solidaritet, dugnad og tillit til systemet fra alle, inklusive høyeste hold, og det norske folk slutter opp om dette og innordner seg. Stortinget har gitt regjeringen utvidede fullmakter i denne krisetiden. Verden er ikke som den nylig var.

Med hjemmel i forskningsetikkloven og helseforskningsloven passer de regionale komiteer for medisinsk og helsefaglig forskningsetikk på at den kliniske forskningen i Norge følger forskningsetiske normer. Denne forskningen krever vanligvis samtykke fra deltakerne. Med et samtykke bekrefter deltakeren at forskeren i det aktuelle prosjektet får bruke helseinformasjon og andre personlige opplysninger og/eller biologisk materiale i forskningen. Men å innhente informert samtykke fra pasienter og/eller pårørende midt i en krisesituasjon kan være vanskelig. Er det riktig bruk av helsepersonells tid? Kan innhenting av samtykke i seg selv øke risiko for smittespredning?

Kunnskap om alle pasienter med mistenkt sars-cov-2-smitte er en forutsetning for pålitelige forskningsresultater. Det vil være betenkelig å unnlate å inkludere pasienter på grunn av problemer med å innhente samtykke. Helseforskningsloven gir adgang til å gjøre unntak fra samtykkekravet i spesielle tilfeller. Den gjennomgående formuleringen i disse unntaksbestemmelsene er at unntaket «bare kan skje dersom slik forskning er av vesentlig interesse for samfunnet og hensynet til deltakernes velferd og integritet er ivaretatt». Forskning på sars-cov-2 er av vesentlig interesse for samfunnet, og vi må ha tillit til at forskningsinstitusjonene ivaretar deltakernes velferd og integritet.

Alle forskningsprosjekter må selvsagt ha godkjenning fra en av de forskningsetiske komiteene, men dataene er for verdifulle til ikke å bli samlet inn og brukt i forskningen til beste for samfunnet. Det er derfor sterkt ønskelig at pasientene eller forskningsobjektene i stedet for aktivt å måtte samtykke til heller kan få mulighet til å avstå fra deltakelse. Dette innebærer at potensielle deltakere informeres om at forskningen pågår og at de bli inkludert i forskningen, hvis de ikke (aktivt) velger å avstå fra deltakelse. Det er også mulig å trekke seg fra forskningen på et senere tidspunkt såfremt ikke resultatene allerede er inkludert i analyser og publisert.

Tiden er inne for en forskningsdugnad. Vi håper at de forskningsetiske komiteene legger til rette for at data fra alle sars-cov-2-pasienter kan brukes.

Cathrine Ebbing

Mette Brekke

Innlegget var først på trykk i Tidsskrift for Den norske legeforening

 

Du har nå lest en gratis smakebit fra Morgenbladet. Vil du ha mer godt lesestoff? Vi har inntil 50 prosent rabatt for nye abonnenter. Bli abonnent
Annonse

«Æresrettsutvalget har dokumentert den grunnleggende mangel på legalitet for opprettelsen av æresretten.»
«Er ikke Schiøtz i stand til å se at hans faglige integritet og tyngde dermed settes i et merkelig lys?»