08:39 - 05. mars 2020

Mediene må skrive om seksuell vold som om det er helt vanlig, skriver Thea Storøy Elnan.

Mediene må skrive om seksuell vold som om det er helt vanlig, skriver Thea Storøy Elnan.

En gruppe kvinner som kaller seg «Silence Breakers» og har stått frem trakasserings- og overgrepsanklager mot filmprodusenten Harvey Weinstein, møter pressen utenfor rådhuset i Los Angeles 25. februar. Foto: Chris Pizzello / AP / NTB scanpix

I boken Giskesaken undersøker Anja Sletteland og Kristin Skare Orgeret hvem som fikk definere metoo-debatten om seksuell trakassering. Bokens arbeidstittel, Game of Trond, er vanskelig å overse som et hint.

Boken bidrar også til å svare på to helt sentrale spørsmål i kjølvannet av metoo: Hva har vi egentlig lært av metoo-journalistikken, og hadde Kildeutvalget rett da de i høst anbefalte å begrense journalisters bruk av anonyme kilder.

Selv om ståa fortsatt ikke er perfekt, har pressen lært en del av metoo. Vi har begynt å snakke om overgrep på en ny måte. Men varslerkilders tillit til mediene kan bli mye bedre. Det fordrer at journalister fortsatt får bruke anonyme kilder.

Annonse

«Æresrettsutvalget har dokumentert den grunnleggende mangel på legalitet for opprettelsen av æresretten.»
«Er ikke Schiøtz i stand til å se at hans faglige integritet og tyngde dermed settes i et merkelig lys?»